Hopp til innhold
Kommentar

– Vi er ikke langt fra krig

Tyrkia sender tropper til grensen mot Syria. Men det er ikke i NATOs interesse at denne konflikten blåses opp, skriver NRKs kommentator Gro Holm.

Tyrkiske tropper tar oppstilling nær grensen

Tyrkiske tropper tar oppstilling ved grensen til Syria. 'Det er grunn til å håpe at Tyrkia og Syria nå ikke krisemaksimerer', skriver Gro Holm.

Foto: STRINGER/TURKEY / Reuters

Fem sivile tyrkiske borgere ble i forrige uke drept da syrisk artilleri landet i en landsby like ved den syriske grensen.

Var det et målrettet angrep fra syriske regjeringsstyrker eller et uhell i forbindelse med kampene mellom den syriske opposisjonen og Assads styrker?

Søndag skjedde det igjen, men denne gangen uten at det er rapportert om drepte. Den tyrkiske ledelsen har uansett valgt å tolke det som en bevisst krenkelse av tyrkisk territorium. Det er kanskje for drøyt å kalle dette krisemaksimering, men tyrkerne gjør i hvert fall ingenting for å dempe krisen.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

«Ikke langt fra krig»

«Vi er ikke krigselskere, men vi er heller ikke langt fra krig», advarte statsminister Recep Tayyip Erdogan sist fredag.

Flertallet i parlamentet har gitt regjeringen frie hender til å bruke militærmakt mot Syria.

Gro Holm, NRKs utenrikskommentator

Flertallet i parlamentet har gitt regjeringen frie hender til å bruke militærmakt mot Syria. NATOs råd sa i en uttalelse sist onsdag at alliansen « ... fortsetter å støtte Tyrkia og krever umiddelbar slutt på slike aggressive handlinger mot en alliert ...».

President Abdullah Gul sa i går at «alle angrep vil bli besvart umiddelbart», og den tyrkiske hæren skal ha skutt tilbake over grensen flere ganger den siste uka.

LES OGSÅ: Derfor ønsker ikke Tyrkia krig

Et mulig scenario

Et mulig scenario er følgende: Syrias president sender forsterkninger på rundt 30.000 soldater til landets største by, Aleppo, i Nord-Syria. Slike planer finnes og er regnet som sannsynlige så snart den pågående offensiven lenger sør, i Homs er over. Aleppo er ved siden av Damaskus den viktigste byen for partene i den syriske borgerkrigen.

Verken opposisjonen eller regjeringsstyrkene har klart å vinne en endelig seier, men opposisjonen har åpenbare problemer med å holde på erobrede områder. Tyrkia kan hevde at en langvarig uklar situasjon i og rundt Aleppo er en trussel mot sikkerheten til befolkningen langs grensen, og sette inn fly for å stanse framrykkingen. Det vil være jamngodt med en krigserklæring. Men er det utenkelig?

Det vil i alle fall oppfattes som problematisk av allierte i NATO, men Tyrkia bruker allerede nå F16-fly mot kurdiske opprørere i Nord-Irak.

Håper på avskrekkende virkning

Tyrkia håper nok at den avskrekkende virkningen av styrkedemonstrasjonen langs grensen er nok til å skremme Syrias president fra å sende store forsterkninger til Aleppo.

Prisen kan bli en rasert storby, uten noen som helst garanti for at krigen er over.

Gro Holm, NRKs utenrikskommentator

Men Assad har en hær på flere hundre tusen, og han har allerede vist at han er villig til å bruke styrkene for å forsvare regimet. Han vet også at det skal veldig mye til før NATO nå engasjerer seg militært i en regional konflikt med svært usikkert utfall. Gevinsten med å ta kontroll over Aleppo og områdene rundt vil være at det blir lettere å hindre Den frie syriske hæren og andre væpnede opposisjonsgrupper i å pendle mellom Tyrkia og kampområdene i Syria. Det blir enklere å hindre smugling av våpen.

Men prisen kan bli en rasert storby, uten noen som helst garanti for at krigen er over.

Fra null problemer til null venner?

Det moderate islamske Rettferdighets- og utviklingspartiet (AKP) har styrt Tyrkia i snart 10 år. Statsminister Recep Tayyip Erdogan tok mål av seg til å bygge opp igjen Tyrkia som en regional stormakt. Hans regjering har samarbeidet både med Israel, Iran, Irak, Syria, Saudi-Arabia, Russland og Aserbajdsjan, for å nevne noen. Ledetråden har vært «null problemer» med naboene.

Nå er forholdet til Israel for lengst surnet. Men NATO-landet Tyrkia har holdt åpne linjer til de sjiadominerte regimene i Iran, Irak og Syria, trass i at det store flertallet av muslimene i landet er sunnier. En langvarig militær konflikt med Syria vil rasere forholdet til Iran.

Alt er ikke svart. Men det er viktig at Tyrkia ikke overdriver svarene på grensekrenkingen.

Gro Holm, NRKs utenrikskommentator

De siste par ukene har en ny «kvartett» sett dagens lys, der både Tyrkia, Egypt og erkefiendene Saudi-Arabia og Iran er med. Det går riktignok rykter om at Saudi-Arabia trekker seg. Men om disse nøkkelstatene kunne bli enige om et minste felles multiplum av en løsning, er det vanskelig å se at noen kan stanse gjennomføringen.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Det er grunn nok til å håpe at Tyrkia og Syria nå ikke krisemaksimerer, men stanser angrepene over den felles grensen.

Den frie syriske hæren, FSA, skal nå ha flyttet sitt hovedkvarter fra Tyrkia til et sted inne i Syria. Iranske diplomater har møter med den delen av opposisjonen som holder til inne i landet. Alt er ikke svart. Men det er viktig at Tyrkia ikke overdriver svarene på grensekrenkelsen.

NATOs generalsekretær sier på alliansens forsvarsministermøte i Brussel i dag at NATO har planene klare for å forsvare Tyrkia, om nødvendig. Men Anders Fogh Rasmussen håper det ikke blir nødvendig. Den beskjeden bør sendes i fet skrift til begge parter.