I Xinjiang tortureres, tvangssteriliseres og interneres den uigurske befolkningen. Unge mennesker i Hongkong risikerer livet for å bevare det menneskeverdet og den rettssikkerheten 1,4 milliarder kinesere aldri har opplevd.
Den norske regjeringen er «bekymret», men har i realiteten ingen skrupler. Den planlagte frihandelsavtalen med Kina trumfer alt.
Diktaturer skaper ikke seg selv. For sin ekspansjon er de enten avhengig av å gå til krig, eller å binde andre land til seg økonomisk. Kina har valgt den siste strategien. Slik tvinger de andre land til å adlyde, og får kritikk til å forstumme.
At Vesten og Norge har vært villige medløpere, har vært helt avgjørende for å skape historiens største, mest absolutte og suverent mest suksessfulle diktatur.
Etter å ha blitt dannet i juli 1921, etter modell av det sovjetiske kommunistpartiet, oppnådde Det Kinesiske Kommunistparti (KKP) enevelde i 1949. Den ideologiske fanatismen kulminerte i Maos «Kulturrevolusjon» på 60- og 70-tallet, med millioner av døde.
Utover på 1980-tallet åpnet Kina seg gradvis mot omverdenen, i takt med økonomiske reformer. Demokratiske reformer ble etter hvert et folkekrav, med støttespillere helt til topps i Kommunistpartiet.
I 1989 samlet over én million studenter, arbeidere og alminnelige kinesere seg på Den himmelske freds plass og i 400 andre byer over hele Kina. De krevde menneskeverd, demokrati og rettsstat.
Etter nesten to måneder med forhandlinger og demonstrasjoner, forstod Kommunistpartiet til slutt at dersom partiets makt skulle bestå, var det nødvendig å statuere et eksempel. Hæren ble satt inn, og tusener av ubevæpnede kinesiske borgere ble meiet ned i sentrum av Beijing.
Blodet fløt i gatene. Verdens mest folkerike land hadde vært veldig nær å bli et demokrati, men nå var menneskeverdet ettertrykkelig knust — én gang for alle.
Hvorfor vendte ikke verden Kommunistpartiet ryggen i 1989?
Spol frem til 2010. Den norske nobelkomiteen har gitt fredsprisen til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo. Kommunistpartiet svarer raskt, og kutter de diplomatiske forbindelsene med Norge.
Handelen fortsetter likevel som før, men arbeidet med den planlagte frihandelsavtalen legges på is.
Tanken på å skulle avstå fra de potensielle inntektene fra en frihandelsavtale var uutholdelig for den norske regjeringen - akkurat slik Kommunistpartiet forutså. Tidligere utenriksminister Børge Brende og det norske diplomatiet jobbet i flere år i kulissene for å få gjenopptatt forhandlingene om en avtale.
Nestleder i Høyre og finansminister Jan Tore Sanner, som selv foreslo Liu Xiaobo til fredsprisen, sydde leppene tett sammen i solidaritet med kapitalen. Det samme gjorde LO, Arbeiderpartiet, og Senterpartiet.
Kun NHO heier åpenlyst på regjeringens iherdige forsøk på å binde Norge tettere til diktaturet.
Gjennombruddet for Norges underkastelse overfor Kommunistpartiet kom i 2016. Da ble den såkalte Normaliseringsavtalen undertegnet.
Avtalen slår fast at Norge anerkjenner Kommunistpartiets territorielle krav, sosiale system og kjerneinteresser, at Norge roser Kinas historiske utvikling, og at Norge vil gjøre sitt beste for å unngå hendelser som Nobelprisen i fremtiden.
Et farligere og mer ydmykende dokument har aldri blitt undertegnet av noen norsk regjering.
I 2019 inviterte statsminister Erna Solberg lederen av den kinesiske folkekongressen, Li Zhanshu, til 17. maifeiring i Stavanger. Slik deltar Norge direkte i propagandaen, ved å bistå Kommunistpartiet med å demokrativaske diktaturet.
Samtidig har PST to år på rad slått fast at Kina utgjør en av de største sikkerhetstruslene mot Norge.
Ettertiden har fordømt medløperne til gårsdagens diktaturer i Sovjet og Tyskland. Likevel ser regjeringen på nåtidens enda mektigere diktatur som en potensiell melkeku for laksenæringen og dermed en garantist for fremtidige stemmer. Det sier mye om statusen til menneskerettighetene i Norge i 2021.
Sannheten er at Vesten aldri har stilt krav om menneskerettigheter og demokrati til dem vi handler med. Ingen har klart å utnytte vår egen grådighet og korttenkthet til å bygge sin økonomiske og politiske makt like effektivt som Kommunistpartiet i Kina.
Det er fortsatt mulig å snu. Men da må EU-parlamentet skrote den planlagte investeringsavtalen med Kina, som foreløpig er lagt på is som følge av kinesiske sanksjoner.
Norge må stille klare krav til demokratiske reformer og menneskerettigheter for å fortsette forhandlingene om en frihandelsavtale — hvis ikke, må vi tre ut.
I februar i år gikk samtlige ungdomspartier foruten FpU ut og krevde at Norge avbryter frihandelsforhandlingene og sier opp Normaliseringsavtalen. De ble møtt med øredøvende taushet.
Det er på høy tid at regjeringen og Stortinget svarer for seg.
