NRK Meny
Kronikk

10 grunner til å forby atomvåpen

Den 12. juni skal Stortinget stemme over om Norge skal jobbe for et forbud mot atomvåpen. Nå bør våre folkevalgte gripe muligheten til å spille en rolle i nedrustingsarbeidet.

USAs første atombombe brukt i krig slippes over den japanske byen Hiroshima 6. august 1945.

91.000 personer ble drept og 60.000 skadet da USAs første atombombe brukt i krig ødela den japanske byen Hiroshima 6. august 1945. Nå er tiden inne for å stemme for et internasjonalt forbud mot atomvåpen, skriver kronikkforfatteren.

Foto: SCANPIX Sverige / SCANPIX

Atomvåpentrusselen krever et omfattende internasjonalt samarbeid. Norge må ikke stå utenfor dette samarbeidet som kan gi oss en historisk avtale: Her er ti grunner til å stemme for et forbud.

Humanitære konsekvenser av atomvåpen.

Et atomvåpen dreper på tre måter: Gjennom trykk, varme og radioaktivitet. En stor dose radioaktiv stråling kan drepe mennesker umiddelbart. En mindre mengde forårsaker akutt strålesyke som fører til en langsom død etter dager eller år med lidelse. Stråling kan også forårsake genetiske skader som overføres til kommende generasjoner. Verken helsepersonell eller beredskapsorganisasjoner vil være i stand til å yte tilstrekkelig hjelp til de sårede selv etter en enkelt detonasjon.

Generelt kan avskaffelse av våpen bare

gjennomføres gjennom forbud.

Atomvåpen er ikke noe unntak.

Anne Marte Skaland, daglig leder i ICAN Norge

Klimakonsekvenser av atomkrig

Virkningene av atomvåpen er grenseoverskridende. Selv en begrenset atomkrig med bruk av hundre atomvåpen, for eksempel mellom India og Pakistan, vil føre til hurtig temperaturfall og avlingssvikt med hungersnød over store deler av jorda. En fullskala atomkrig vil gi atomvinter med slutt på den menneskelige sivilisasjon slik vi kjenner den.

Faren for ulykker

Atomvåpen kan ikke bare detoneres med hensikt, men også ved uhell eller misforståelser. Journalist Eric Schlosser ga i 2013 ut boka Command and Control, som dokumenterer hvor nær USA har vært større og mindre atomvåpenulykker. Det har ikke blitt gjort lignende undersøkelser av russiske atomvåpen, men vi kan tenke oss at faren for ulykker er minst like stor der. For ikke å snakke om en ustabil stat som Pakistan.

Faren ved atomavskrekking

Som Østerrike sa på en atomkonferanse sist desember: «Å begrense atomvåpnenes rolle til avskrekking fjerner ikke muligheten for at de kan bli brukt.» Tvert om, troverdig avskrekking forutsetter vilje til å bruke atomvåpen. Dette opprettholder muligheten for bruk med de katastrofale konsekvenser det vil kunne ha.

Les Ytring: Østerrike vil forby atomvåpen – vil Norge?

Nedrustningen svikter

Ikkespredningsavtalen (NPT), som trådte i kraft i 1970, forbyr spredning av atomvåpen, pålegger atomvåpenstatene å ruste ned og sikrer alle statene tilgang på sivil kjernekraft. Problemet er at atomvåpenstatene ikke har oppfylt sin forpliktelse til full nedrustning. Dette provoserer mange av de andre statene og gjør at avtalen minister legitimitet. Et forbud mot atomvåpen vil legge press på atomvåpenstatene til å oppfylle sine forpliktelser i NPT.

Faren for spredning

Så lenge atomvåpenstatene ikke viser vilje til å ruste ned, er faren for at flere stater skaffer seg atomvåpen overhengende. Som ambassadør Minty fra Sør-Afrika sa på tilsynskonferansen for NPT nylig: «Dersom atomvåpenstatene trenger atomvåpen for sin sikkerhet, hvorfor skulle ikke da også andre stater trenge det?»

Forbud er nødvendig for avskaffelse

Generelt kan avskaffelse av våpen bare gjennomføres gjennom håndheving av et forbud. Atomvåpen er ikke noe unntak. Et forbud mot atomvåpen vil i første omgang måtte forhandles frem av atomvåpenfrie stater. Det er helt sammenlignbart med andre internasjonale våpenforbud og ingen hindring for at forbudet virker. Verden ventet ikke til Syria hadde avskaffet sine kjemiske våpen før forbudet mot kjemiske våpen ble forhandlet. Forbudet hjalp det internasjonale samfunnet til å reagere raskt og stoppe bruk av kjemiske våpen i Syria.

Verden ventet ikke til Syria hadde avskaffet sine kjemiske våpen før forbudet mot kjemiske våpen ble forhandlet.

Anne Marte Skaland, daglig leder i ICAN Norge

Et atomvåpenforbud vil skape en norm som bidrar til å stigmatisere atomvåpen og som innad i atomvåpenstatene vil kunne styrke kravet fra sivilsamfunnet om full atomnedrustning.

SE: Debatt i Politisk kvarter om Atomvåpenforbud.

Bård Vegard Solhjell (SV) møter Bård Glad Pedersen (H) til debatt.

Et forbud vil tette hull i folkeretten

Atomvåpen skiller ikke mellom sivile og stridende, forårsaker uforholdsmessige lidelser og skaper grenseoverskridende miljøskader. Virkningene av en atomvåpendetonasjon er klart uforenlig med gjeldende folkerett. Men det gjenstår ennå å lage et spesifikt forbud mot atomvåpen i likhet med forbudene mot andre masseødeleggelsesvåpen og dermed tette dette hullet i folkeretten.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Vi har muligheten nå

I skrivende stund har 108 stater, det vil si godt over halvparten av FNs medlemsland, signert det humanitære løftet om å forby og avskaffe atomvåpen. Det er forventet at forhandlinger om et forbud mot atomvåpen kan starte allerede i år.

Atomvåpen er en fare i seg selv og gir ingen

reell sikkerhet.

Anne Marte Skaland, daglig leder i ICAN Norge

Verden er tryggere uten atomvåpen

Verden trenger ikke atomvåpen. Det finnes mer siviliserte måter å skape sikkerhet og bygge allianser på enn å true hverandre med total utslettelse. I en sivilisert verden må vi satse på forsvar med våpen som kan brukes uten å bryte folkeretten. Atomvåpen er en fare i seg selv og gir ingen reell sikkerhet.

Dette var ti grunner til å forby atomvåpen. Nå er det på tide å handle. En grenseoverskridende trussel som atomvåpen krever et omfattende internasjonalt samarbeid. Norge må ikke stå utenfor dette samarbeidet som kan gi oss en historisk avtale som forbyr atomvåpen. Stortingsrepresentanter, stem ja til en tryggere framtid 12. juni!

SE: USA med klar beskjed til Norge om atomvåpen

USA om atomvåpen