Vil ha hyperloop i Norge

– Det er ikke lenger teknologien som hindrer oss i å ta i bruk hyperloop. Det er politisk vilje og vår egen mentalitet som blokkerer, sier Borgar Ljosland, gründer og medlem av Fagråd for kommersialisering av teknologi i Trondheim, til NRK.

Han mener Norge som teknologinasjon bør være i front.

– Det er bare fire år siden dette ble lansert. Allerede nå er det store prosjekter i gang som ser på dette som en mulighet til å frakte folk og varer over store avstander like kjapt som fly. Det kan vi være med på, mener Ljosland.

Vil frakte laks i lydens hastighet

Han er ikke alene om å ønske seg hyperloop. I Oslo sitter en mann med konkrete planer for hvordan teknologien kan utnyttes her i landet.

– Hyperloop kan endre måten vi frakter ting på. Jeg ser det for meg som en ny måte å transportere laks på. Mye mer miljøvennlig og raskere enn med lastebil og fly, sier Kai Engebretsen til NRK.

Han er sivilingeniør og leder av Maritime Innovation.

I dag har vi bil, båt, tog og fly. Hyperloop kalles den femte måten å reise på. I det rørpostliknende systemet skal vi kunne suse av gårde i 1200 km/t. Ennå har ingen prøvd, men flere selskaper i USA har kommet langt med tekniske løsninger.

Kai Engebretsen tror vi i Norge har alle muligheter til å ta i bruk denne teknologien tidlig.

– Prosjekteringsmessig har vi store selskaper som kan håndtere dette. Leverandører i USA har allerede laget teknologi man kan benytte og bruke. Toget går nå. Her må vi være med. Det kreves ennå en del forskning og utvikling, men det er vi i gang med.

Hver uke transporteres det 20 000 tonn fersk laks og ørret ut av Norge. Det betyr 1000 vogntogtog med fisk på veiene hver uke. Noe kjøres til Gardermoen og blir flydd til Asia, men det aller meste fraktes gjennom landet og videre ut i Europa med bil.

Hvordan vil hyperlooptransport av laks fungere?

– På Gardermoen er kapasiteten på lakseterminalen allerede full. Fisken blir i stedet sendt til andre flyplasser, som Amsterdam, med vogntog, sier Engebretsen.

Han ser for seg at det går hyperloopbane fra flyplass til flyplass.

– Til sjuende og sist kan man transportere laksen i hyperloopbaner helt fra kysten. Man kan ha innsamlingspunkter med terminaler og ruter for dette som er hensiktsmessige. Fordelen med hyperloop er at man kan bruke eksisterende traseer som veier og toglinjer og legge hyperlooprør ved siden av.

• Trondheim - Oslo på under 30 minutter?

Ikke bare varetransport

Borgar Ljosland vil vi skal satse på hyperloopteknologi også for transport av mennesker. Hyperloop vil kunne knytte sammen byområder både i Norge og nabolandene våre, mener han.

– Det er viktig fordi det vil kunne gi en produktivitets-"boost" for oss, øke kommunikasjonen og drive fram økonomisk vekst. I tillegg er det å kunne frakte store menneskemengder og gods mer energieffektivt og miljøvennlig, et mål i seg selv.

– Vi kan kombinere dette med den kompetansen vi allerede har fra offshore, men vi ligger allerede etter. Både i Finland, Sverige og Danmark utreder man mulighetene for å knytte byer sammen med hyperloop, sier Ljosland.

Kitty Hawk-øyeblikket

På et fabrikkområde i Los Angeles sveises det rør for harde livet mens NRK er på besøk. Her holder selskapet Hyperloop One til.

– Besteforeldrene mine kunne ta alle de eksisterende transportmidlene vi har.

Fly, tog, bil og båt. Det er over 100 år siden noen kom opp med noe nytt og bedre. Det er på tide nå, sier Josh Giegel.

Han leder ingeniørgruppen i Hyperloop One og er også styremedlem i selskapet.

Det er kanskje Hyperloop One som har kommet lengst i utviklingen. De har gjennomført vellykkede tester for sin magnet-levitasjonsteknologi som skal være med å drive kapslene framover. I løpet av kort tid vil de også teste det i en tre kilometer lang rørbane hvor lufta er tatt bort. De lufttette rørene kan også legges under vann.

– Vi kaller det et Kitty Hawk-øyeblikk nå, sier han.

Han sammenlikner tida vi er inne i nå med det som skjedde i 1903 da brødrene Wright for første gang fikk et fly på vingene i den amerikanske småbyen Kitty Hawk. Ingen trodde da at man i framtida skulle fly passasjerer over lange avstander og verdenshav.

– Nå skal vi kunne frakte folk med Hyperloop innen 2021. Dette er framtida, sier Giegel.

• Se mer om hyperloop og andre fremtidige framskomstmidler i serien Teknologien som forandrer oss.

Elektrifisering av biler viktigere for miljøet

Transport av mennesker og varer er en av de største utslippssynderne både globalt og nasjonalt.

Marius Holm i Zero er ikke like sikker på at hyperloop er løsningen på utslipp fra

transportsektoren, i alle fall ikke hvis vi snakker om den nære framtida.

– Hyperloop kan være med å sikre langdistansemobilitet i framtida og vi trenger fundamentale skift i transportsektoren. Det viktigste nå er likevel tiltak som kan få ned utslipp raskt. Da tenker jeg mer på el-skip, elbiler, tungtransport på batteri eller hydrogen. Jeg er mer spent på det, sier han.

Likevel mener han vi i likhet med nabolandene våre bør være mer offensive når det gjelder å utrede mulighetene også for et fundamentalt skifte innen transport som hyperloop.

– Norske politikere burde vært mer offensive, men vi er plantet i oljen. Det gjør at vi ikke har samme "driven" for denne typen infrastruktur. Men den viktigste jobben min er tiltak som tar ned utslippene raskt. Da er elektriske biler en nærmere løsning.

– Spennende tanke

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen har nettopp vært i USA og diskutert nye transportløsninger med amerikanske myndigheter. Han mener hyperloop er en spennende tanke, men foreløpig for langt fram i tid.

– Det vil ta mange år både å teste ut og bygge ut. Derfor satser vi på det vi vet fungerer i dag, men om et halvt år legges ny nasjonal transportplan fram. Den får et helt annet fokus på teknologi enn vi har hatt så langt. Det skjer mye spennende utvikling i private selskap i USA når det gjelder transportløsninger, men myndighetsmessig ligger vi ikke tilbake for noen, sier Solvik Olsen.

Han trekker fram satsing på hydrogendrevne togsett, selvkjørende skip og elektriske busser som noe av den teknologien regjeringen ser på og han er klar på hva han ønsker å prioritere.

– Jeg tror det viktigste er bedre løsninger på reisene folk tar til og fra jobb 200 ganger i året.

Tror det kommer

1200 km/t i et mer eller mindre lufttomt rør. Det kan høres skummelt ut på mange måter, men Borgar Ljosland mener vi må våge å satse. Og han vil gjerne prøve hyperloopreise selv.

Hvordan tror du det blir?

– Jeg håper det blir skjermer på veggene så du selv kan bestemme hva slags landskap du reiser gjennom. Jeg tror uansett det blir mye mer komfortabelt enn fly og flyplasser. Jeg tror jeg kommer til å oppleve hyperloopreise, men er redd den første blir fra Stockholm til Helsinki og ikke i Norge.

Kan komme i løpet av 3–5 år

Men kanskje blir det en oppdrettslaks som blir første passasjer i hyperloop i Norge. Kai Engebretsen er i full gang med planlegginga.

– Jeg tror det første testprosjektet kan komme opp ganske raskt. Vi lager allerede tegninger og modeller til vår løsning for dette basert på det de holder på med i USA for tida, men realistisk vil det ta 3–5 år før et bygg kan være oppe og stå.