Jakten på yetien

Myten om et uoppdaget ape-lignende monster i villmarken har eksistert i århundrer. Hvor sannsynlig er det egentlig at en slik skapning finnes?

8. november i 1951 oppdager en gruppe britiske fjellklatrere noe som skal bli starten på en myte som har preget vestlig populærkultur i flere tiår. På vei opp verdens høyeste fjell, Mount Everest, får den 44 år gamle eventyreren, Eric Shipton, øye på noen fotspor i snøen.

Sporene er store, mye større enn at de kan komme fra et menneske. Det er også noe annet som ikke stemmer. Noen har gått der med bare føtter og sporene viser ikke fem tær, men fire tær og noe som kan se ut som en tommel. Akkurat slik som føttene hos en menneskeape.

Shipton viser sporene til de lokale sherpaene. De er godt kjent med sagnet om at det bor en stor skapning i Himalaya-fjellene, og forteller den britiske fjellklatreren at sporene kommer fra det vi i dag kjenner som den avskyelige snømannen eller en yeti.

Innenfor de fleste forskningsmiljøer har ideen om at en diger apelignende figur på to bein som vandrer rundt i Himalaya-fjellene blitt avfeid som ren og skjær fantasi. Men det er også forskere som har tatt de flere hundre observasjonene av skapningen på alvor.

Kan det tenkes at det fremdeles finnes en uoppdaget art der ute som ved første øyekast kan se ut som et apemenneske?

Yeti-spor

Britiske fjellklatrere snublet over dette fotsporet i snøen da de var på vei opp Mount Everest i 1951. Bildet ble verdenskjent og ble starten på myten om yetien i den vestlige verden.

Foto: eric Shipton / Wikimedia Commons

Store uoppdagede pattedyr

Forskere finner til stadighet nye arter av insekter og planter. Sannheten er at det enda er flere millioner arter som ennå ikke er beskrevet. Men funn av nye pattedyr skjer sjeldnere og sjeldnere. Finnes det egentlig noen pattedyr igjen å oppdage?

I september i år kom nyheten om at en halv meter lang rotte ble funnet på Salomonøyene. Det har også de siste årene blitt oppdaget nye apearter som aldri har vært observert eller beskrevet før. Som for eksempel den bolivianske apen, Madidi titi.

I løpet av det siste tiåret har det faktisk blitt oppdaget ti nye pattedyrarter. Ifølge National Geographic estimeres det at det fortsatt er over hundre arter av pattedyr i verden som ennå ikke er oppdaget.

Men hva er egentlig sannsynligheten for at det finnes et større dyr der ute?

– Hvis vi snakker om pattedyrarter som er totalt uoppdagede, så er det nok bare noen få store pattedyr over 40 kilo som gjenstår å finne, forklarer Dimitar Dimitrov, evolusjonsbiolog ved Naturhistorisk museum.

– Det fleste uoppdagede pattedyrene lever mest sannsynlig i tropiske områder hvor det er svært vanskelig for mennesker å komme til, forteller han.

Det er altså håp for at det kan finnes en Yeti-liknende skapning der ute – i alle fall en tropisk jungel-Yeti. Slike myteomspunne dyr har faktisk vist seg å være virkelige tidligere.

Asiatiske og afrikanske enhjørninger

På slutten av 1800-tallet og starten av 1900-tallet er den britiske eventyreren og forskeren, Sir Harry Johnston, guvernør i Uganda. Mens han bor der hører han rykter fra flere stammer i landet om et merkverdig dyr som lever langt inne i regnskogen.

Skapningen har ifølge den lokale befolkningen blitt jaktet på i hundrevis av år, men det hestelignende dyret er likevel knyttet til mystikk og overtro og blir av europeere kalt "Afrikas enhjørning".

I 1901 får imidlertid Johnston tilgang på et skinn og et kranie fra et dyr som han aldri hadde sett maken til. Skinnet viser at dyret har form som en hest med sebrastriper på beina. Resten av kroppen har brun pels og kraniet ser ut som et sjiraffhode.

US-ZOO-OKAPI

Okapien var lenge et mytisk dyr. Europeiske forskere trodde ikke på historien om et dyr som så ut som en blanding mellom sebra og sjiraff, før de fikk se et ekte okapiskinn og et ekte kranie.

Foto: KEN BOHN / Afp

På grunn av kraniets oppbygging blir klovdyret i 1902 riktig klassifisert som sjiraffens eneste levende slektning. Dyret blir oppkalt etter Johnston og får det vitenskapelige navnet "Okapia johntoni".

I dag lever okapien kun i regnskogen i det nordlige Kongo. Men dette sjiraffdyret er ikke den eneste «enhjørningen» vi vet om.

Gjennom historien er det flere arter som har blitt mystifisert og som lenge har vært myteomspunnet fordi de har vært så vanskelige å få øye på. Ett av dem er den såkalte "Asiatiske enhjørningen", Saolaen. Skapningen er et av de mest sjeldne og truede pattedyrene på kloden.

Saolaen tilhører kvegdyrfamilien og veier rundt 90 kg. Den har mørkebrun pels og har hvite striper i ansiktet. Hornene på hodet kan bli opptil en halv meter lange.

De lokale kaller dyret for en enhjørning fordi det er så sjelden at man får øye på det. I tillegg står de to hornene så tett sammen at det fra siden av og på avstand kan se ut som det kun er ett, slik som hos en enhjørning.

VIETNAM-ENVIRONMENT-SPECIES

Saolaen er verdens mest sjeldne pattedyr. Trolig eksisterer bare noen få hundre individer i skogområdene ved grensen mellom Vietnam og Laos.

Foto: William Robichaud / Afp

Saolaen ble oppdaget så sent som i 1992 i skogområdene ved grensen mellom Vietnam og Laos, og den dag i dag vet forskere fortsatt svært lite om hvordan den lever. Fordi den er så vanskelig å lokalisere, vet heller ikke forskerne hvor stor bestanden egentlig er. Trolig eksisterer bare noen få hundre individer.

Hvis et så stort dyr kan holde seg skjult i skogen i så lang tid som Saolaen, er det ikke da mulig at en stort dyr kan holde seg skjult i fjellene i det vidstrakte Himalaya?

– Det har alltid vært historier om mystiske skapninger. Også gorillaene hadde samme status som yetien da europeere først begynte å utforske Afrika, sier Dimitrov.

– Men i dag er det vanskelig å tro at et så stort dyr klarer å holde seg skjult for mennesker i så lang tid. Det finnes ganske sikre metoder for å finne ut av om et slikt dyr finnes, for eksempel DNA-analyser, forklarer forskeren.

Men ikke alle forskere er like skeptiske til yetien. Opp gjennom tidene har det blitt samlet inn hår, bein, tenner og hudrester etter det som angivelig skal være det store og mystiske dyret i Himalaya.

Hva sier DNA-analysene av disse hårprøvene om yetiens eksistens?

En mystisk hybrid

Tidligere i år ble ti prøver som angivelig kom fra yetien analysert av en internasjonal forskningsgruppe.

De ferske resultatene er nedslående.

Analysene viser at i ni av de ti prøvene stammer DNA-et fra brunbjørner som bor i Himalaya. I den siste prøven stammer DNA-et fra en hund.

Richard Bischof ved fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning ved NMBU, er en av forskerne i prosjektet. På tross av resultatene er han ikke helt avvisende til at det finnes et apelignende dyr der ute.

– Det betyr ikke nødvendigvis at et slikt dyr ikke finnes. For eksempel har flere nye primater blitt oppdaget de siste to tiårene i sentral- og Sørøst-Asia. Men de fleste funnene av slike dyr er gjort på den sørlige halvkule, vanligvis i fjerntliggende skoger, og disse artene har vært små, forteller Bischof.

Også i 2013 ble det gjort DNA-analyser av hårprøver som angivelig kom fra en yeti. Prøvene ble sendt inn til Universitetet i Oxford og undersøkt av Bryan Sykes, professor i menneskelig genetikk.

Sykes gjorde den gangen noen overraskende funn.

To av prøvene viste at DNA-et stammet fra en isbjørn. Men ikke hvilken som helst isbjørn. Prøvene stemte overens med DNA-prøver tatt av et kjevebein hos en isbjørn som levde på Svalbard for minst 40.000 år siden.

Men isbjørner lever ikke i Himalaya.

– En mulig forklaring er at dyret var en hybrid mellom isbjørn og brunbjørn. Kanskje alltid, når en yeti har blitt observert, så har det vært en av disse hybridene. Fordi de oppfører seg ikke som en normal bjørn, forklarte Sykes til BBC den gangen.

Et par år senere ble de samme prøvene analysert på nytt av to doktorgradsstudenter ved Universitetet i Oxford. Denne gangen viste resultatet noe annet. Nå samstemte prøvene med DNA-et til en sjelden type brunbjørn.

– Den himalayanske bjørnen er en underart av brunbjørner som bor i de høyere områdene av Himalaya. Populasjonen er liten og isolert, og den er ekstremt sjelden, forteller en av forskerne, Ross Barnett.

INDIA-MOUNTAINS-HIMALAYA INDIA-MOUNTAINS-HIMALAYA

Store deler av Himalayafjellene er ukjent for mennesker. Det er en enorm ødemark som er hjemmet til flere dyrearter.

Foto: DIPTENDU DUTTA / AFP

Yeti-apen

De store fotsporene som ble oppdaget den kalde novemberdagen i 1951 på 5500 meters høyde lyver ikke. Men hvor kom de fra?

Selv om lufta er ekstremt tynn her, lever det likevel dyr i denne høyden, og kanskje har bjørnen som bor her tilpasset seg de vanskelige forholdene.

Men det finnes også andre dyr som har bosatt seg i det tøffe klimaet i det ville Himalaya. Dyr som er mye mer menneskelik enn en hybridbjørn eller en brunbjørn, nemlig en ape som i Himalaya er kalt "Den levende yetien" – den svarte stumpneseapen.

Apen er svært sjelden, og ansiktet kan med sine mandelformede øyne og store rosa lepper lett forveksles med et menneskes ansikt. Apen kan bli opp til én meter lang, og ble for noen få år tilbake oppdaget på 4700 meters høyde langt inne i Himalaya-fjellene.

Men særlig fryktinngytende er den ikke, og med sine rundt 15 cm lange føtter var det neppe fotavtrykket til denne apen som fjellklatrerne fotograferte for 66 år siden.

Myanmarsk stumpneseape

Stumpneseapen har et svært karakteristisk ansikt med sine mandelformede øyne, manglende neseben og store rosa lepper.

Foto: Thomas Geissman

Selv om det fortsatt ikke finnes noen håndfaste bevis for at et stort apelignende yeti-dyr finnes der ute i ødemarken. Betyr det da at den ikke finnes?

Forskeren Richard Bischof er ikke klar for å avlive myten riktig ennå.

– Det er viktig å påpeke at ved hjelp av vitenskapelige metoder kan vi samle bevis som gir støtte for eller mot en hypotese eller tro. Det er imidlertid svært vanskelig, i mange tilfeller umulig, å bevise en ikke-eksistens.