NRK Meny
Normal

Twitter vil gi etter for sensur

Nettstedet Twitter åpner nå for å sensurere følsomme temaer i enkelte land.

Demonstrasjoner i Iran

Iranske demonstranter brukte Twitter for å få ut informasjon til verden under opptøyene i landet i 2009.

Foto: Skjermdump: Twitpic/Youtube

Gisle Hannemyr

Professor Gisle Hannemyr.

Foto: Gisle Hannemyr
Jon Wessel-Aas

Advokat Jon Wessel-Aas.

Foto: Nina Didriksen

Mikrobloggingstjenesten har de siste årene spilt en viktig rolle i land med begrenset ytringsfrihet og statlig sensur av nettet.

Under demonstrasjonene etter presidentvalget i Iran i 2009 brukte demonstrantene blant annet Twitter for å spre bilder og informasjon om myndighetenes maktbruk.

Også under det som i fjor ble kalt den arabiske våren, spilte Twitter en viktig rolle. Da opptøyene i Egypt var på det kraftigste i månedsskiftet januar/februar i fjorprøvde egyptiske myndigheter å stenge internettforbindelsen med omverdenen.

Men Google og Twitter fant i fellesskap en omvei rundt blokaden .

Twitter skal også ha blitt nominert til Nobels fredspris for rollen nettstedet har hatt for demokrati og ytringsfrihet.

Mer finmasket

For nøyaktig ett år siden skrev Twitter på sin blogg hvor viktig ytringsfrihet er, og at de ville la informasjonen få fortsette å flyte fritt via tjenesten.

I dag er tonen en annen. Twitter opplyste torsdag at de nå forbeholder seg retten til å sensurere innhold for brukere i enkelte land, skriver teknologinettstedet Mashable.

– Dette er en mer finmasket sensur enn tidligere. Før ble innholdet fjernet over hele verden, men nå har de innført en funksjon som kan fjerne innholdet på landbasis, sier Gisle Hannemyr ved Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo til NRK.no.

Twitter sensur

Slik forklarer Twitter kursendringen på sin offisielle blogg.

Foto: Ap

Myndighetene i det enkelte land kan klage på enkeltinnlegg overfor Twitter, som så vil ta stilling til om de skal fjerne dem.

«Når vi mottar en forespørsel fra autorisert hold, vil vi handle i tråd med gjeldende lover og våre retningslinjer», skriver Twitter i et nytt blogginnlegg publisert torsdag.

Dalai Lama og Holocaust

Twitter forklarer kursendringen med at de vil ha mulighet til å etablere seg i land som har andre ideer og andre holdninger til ytringsfrihet.

– De kan være fristet til å gå inn i land som har dårligere vilkår for ytringsfriheten. Kina er et lønnsomt marked, og skal de forholde seg til kinesisk lovgivning må de belage seg på å luke bort ord navn som «Falun Gong» og «Dalai Lama», sier Hannemyr.

Nyheten om regelendringene kommer dagen etter at Twitter annonserte at de vil lansere tjenesten på arabisk, farsi, hebraisk og urdu.

Twitter drar selv fram Frankrike og Tyskland som eksempler. I Frankrike er det forbudt å benekte folkemordet på Armenerne, mens Tyskland forbyr benektelse av Holocaust.

Twitter kan på den måten gå inn på forespørsel fra myndighetene og sile bort disse meningene fra land hvor de er forbudt.

– Fallitterklæring

Advokat Jon Wessel-Aas som blant annet har ytringsfrihet som fagområde er skeptisk til

– Hvis de bøyer seg for enhver type begrensning av ytringsfriheten i det enkelte land – uten å operere med en standard som er normalt akseptert i ethvert demokrati – er det en fallitterklæring og veldig trist, sier Wessel-Aas til NRK.no.

Han peker på hvor viktig Twitter har vært for demokratiforkjemperne i blant annet Midtøsten.

– Dette vil undergrave hele den suksessen dette har hatt for demokratiske seire i blant annet Midtøsten. Om de skulle fjernet ting som egyptiske brukere publiserte i fjor vinter fordi regimet ba om det, ville det satt en effektiv stopper for opprøret, sier han.

Han ser nyttigheten av å kunne fjerne materiale som overgrepsbilder og klart ulovlige ytringer.

– Det finnes ytringer som er forbudt selv i land hvor ytringsfriheten står sterkt. Men skal man for eksempel forby folk å stille spørsmål ved historiske fakta, er det problematisk og sensur, sier Wessel-Aas.

– Tilpasser seg kommende lovgivning

I tillegg til å innynde seg hos regimer hvor det frie ord ikke står like sterkt, kan endringen også være et resultat av en stadig større kamp for opphavsrettigheter på nettet tror Hannemyr.

– Vi ser at man forsøker å rigge om opphavsrettregimet på verdensbasis. Det er mer fokus på mellomtjenestene som Twitter og Facebook, og mindre på individuelle fildelere. Den nye lovgivningen vil ansvarliggjøre mellomtjenestene, sier Hannemyr.

Google og Wikipedia ledet an i kampen mot SOPA (Stop Online Piracy Act) i USA, og gikk i svart tidligere denne måneden i protest.

– Det at Twitter nå innfører dette kan sees på som en tilpasning til lovgivningen som de vet vil komme, sier Hannemyr som tror Twitter vil miste noe av integriteten sin.

– Dette reduserer nok kredibiliteten til Twitter blant spydspissene av nettbrukerne som mener internett er en forstyrrende teknologi for hele opphavsrettbransjen, sier Hannemyr.