NRK Meny
Normal

Har funnet 700 mulige nye planeter

Ved hjelp av romteleskopet Kepler har forskere funnet fram til flere nye planeter utenfor vårt solsystem.

Nye planeter funnet ved hjelp av "Kepler"-teleskopet

Tegningen viser hvordan NASA forestiller seg to av de nyoppdagede gassplanetene, som i type og omfang kan minne om Saturn.

Foto: NASA / AFP

Kepler-satellitten skytes opp

Oppskytningen av Kepler-teleskopet fra Cape Canaveral i mars i fjor, sett fra en strand like ved.

Foto: Malcolm Denemark / AP
Kepler-teleskopet

Teleskopet bruker et lysømfintlig kamera til å plukke opp skyggen fra fjerne planeter idet de passerer forbi stjernen de kretser rundt.

Foto: HO / AFP

To forskjellige forskergrupper melder at de sannsynligvis har funnet hver sin planet som er den minste utenfor vårt eget solsystem til nå.

De to planetene er bare litt større enn vår egen planet, men er så varme at de ikke kan være hjem for liv vi vil kjenne igjen.

Begge to roterer rundt sine moderstjerner i veldig nære baner; det er grunnen til at forskerne her på jorden kan finne dem.

Ingen av oppdagelsene er bekreftet ennå, men forskerne mener at instrumentene deres er gode nok til å se det de mener de har sett.

Nytt romteleskop

En av forskergruppene bruker det nye romteleskopet «Kepler», som ble skutt opp for litt over ett år siden .

Observasjonene fra de første 43 dagene har nå kommet, og «Kepler» skuffer ikke.

Astronomene mener de kan se spor etter 700 nye planeter i bane rundt fjerne soler. Stemmer det, vil antallet kjente exo-planeter (planeter utenfor vårt eget solsystem) nærmest bli doblet over natten.

Les også: Leter etter liv i universet

Les også: - 100 millioner beboelige planeter i Melkeveien

Ett år = 1,6 dager

Planeten i dataene fra «Kepler» som skaper mest oppstyr, er på ingen måte en nær nabo i rommet. I 2300 år har lyset fra dens stjerne vandret gjennom mørket før det traff kameraet i teleskopet.

Planeten er bare 1,5 ganger så stor som Jorden, men er så nær sin stjerne at ett fullstendig omløp tar under to av våre dager.

Den er heller ikke alene i den kosmiske grillen, for dataene fra Kepler viser at det er minst to andre planeter i veldig tette baner rundt stjernen.

Oppkalt etter teleskopet

Moderstjernen – tilsvarende Solen i vårt solsystem – til den supervarme jordkopien er døpt Kepler-9, og astronomene er sikre på at de to andre planetene i systemet er store gassplaneter.

De ligner mye på planeten Saturn, men er litt mindre og mye varmere. Heller ikke disse er passende hjem for liv som vi vil kjenne igjen.

Alle planetene i Kepler-9-systemet som er funnet til nå vil rotere innenfor banen til Merkur, og temperaturen på overflaten av den innerste av gassplanetene er over 450 grader celsius.

HD 10180b

Det poetiske navnet på den andre nye kandidaten til betegnelsen minste exo-planet hittil, er HD 10180b.

Planeten skal være funnet av forskere som bruker et stort europeisk teleskop i Chile. Den sirkler bare 3,2 millioner kilometer fra sin stjerne, og bruker knappe 30 timer på ett omløp.

Heller ikke denne planeten er alene. Den kan faktisk være det minste medlemmet i det største solsystemet som er funnet til nå utenfor vårt eget.

Storfamilie i rommet

Midtpunktet i det folkerike solsystemet er en stjerne relativt nær oss. 127 lysår er som et steinkast å regne innen astronomien.

Fra før av har teleskopene funnet sporene etter fem gassplaneter på størrelse med Neptun i dette solsystemet.

Nå melder altså astronomene at de har funnet en jordkopi der også, men i tillegg kan de ane at det er minst en planet til.

Det betyr at så mange som sju planeter hører hjemme i det fremmede solsystemet. Nesten like mange som i vårt eget, som, etter at Pluto ble nedgradert til en dvergplanet , har åtte planeter.

Les også: Familien kjemper for Plutos status

To metoder

De to forskergruppene bruker to helt forskjellige metoder i sin planetjakt.

Instrumentet i Chile benytter teknologi som til nå har vært den mest fruktbare, og de aller fleste av de omtrent fire hundre kjente exo-planetene er funnet med denne metoden.

Forskerne ser etter påvirkningen en planet har på sin moderstjerne. Når en planet sirkler rundt en stjerne, vil den dytte og trekke på den, og forskerne kan måle denne bevegelsen. Hastighetsendringer så små som en meter per sekund kan måles fra en avstand av flere hundre lysår.

Dette er bra, men Kepler gjør noe annet.

Superøye

Kepler er stilt inn mot en del av himmelen med mange stjerner. 156.000 stjerner i stjernebildet Svanen er hele tiden innenfor synsvidden av teleskopet.

Det nye med Kepler er CCD-brikkene i kameraet, som tar bilder med en samlet oppløsning på 95 megapixler. Det er nok til å kunne se endring av lysstyrken fra alle stjernene samtidig.

Kepler finner sine mål ved å se hvordan lyset fra en stjerne blir svakere når en planet kommer mellom stjernen og kameraet.

Mer å hente

At Kepler har funnet 700 planetkandidater på bare 43 dager med observasjoner, betyr at vi kan oppdage tusenvis av nye planeter innen kort tid.

Én av dem vil sannsynligvis være en planet på størrelse med jorden som går i en bane som gjør den til et hjem for liv som kan ligne vårt eget.

For dersom Kepler hadde vært noen tusen lysår unna vår sol, og observert vårt solsystem fra den riktige vinkelen, så ville den ikke ha funnet jorden før vi hadde passert solen et par ganger.

Det tar som kjent et par år.