Gina (26) har ventet seks år på kommunal bolig

I seks år har Gro Stalheim Iversen ventet på at datteren Gina skal få en plass å bo. 26 år gamle Gina har Downs syndrom og autisme.

I en hvit tomannsbolig i Bergen bor hun sammen med foreldrene. Utenfor bugner det av grønne vekster og blomster. Ved et utebord hviler hunden Bertil – Ginas beste venn.

Her, innenfor det hvite stakittgjerdet, bor og lever Gina mesteparten av sitt liv. Hennes anslåtte mental alder er fire og et halvt år.

Foreldrene nærmer seg pensjonsalder, og moren blir stadig mer bekymret for hvordan datteren skal kunne klare å løsrive seg fra barndomshjemmet.

– Vi kan ikke vente mye lenger, da kan omstillingen blir mye verre, sier mor Gro Stalheim Iversen.

– Må det går så langt at vi ikke tør å tenke på at vi skal dø en dag?, spør hun retorisk.

– Vi kan ikke vente mye lenger

I Bergen står 90 voksne utviklingshemmede personer på venteliste for kommunal bolig og hvert år vil flere komme til.

Tall NRK har hentet inn fra de fem største byene i Norge, viser at 215 voksne utviklingshemmede står i boligkø, og hele 1086 voksne utviklingshemmede, som kommunene tilbyr tjenester til, bor hjemme hos foreldrene sine.

Flest hjemmeboende finner man i Oslo. Der bor 606 voksne personer med en utviklingshemming hos foreldre eller foresatte. (se faktaboks lenger ned i saken)

– Mange foreldre holder barna sine hjemme i frykt for dårlige kommunale tilbud og stiller derfor opp selv, sier forbundsleder Tom Tvedt i Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU).

Lovte å avvikle køene

I 2018 vedtok Bergen å gjøre klar 130 kommunale boliger for utviklingshemmede innen 2025. Men tre år senere er bare 19 tatt i bruk

Iversen synes det er flott at kommunen vil minske køene. Hun aner imidlertid ikke når Gina vil bli prioritert eller hvor hun vil ende opp dersom løftet innfris.

– Vi ønsker å forberede oss på- og bistå under overgangen, men for å klare det trenger vi forutsigbarhet, sier moren.

Flertallet bor med foreldre

Det er kun foreldre som Iversen, de som aktivt søker om tilrettelagt bolig, som regnes inn i boligkøen.

Det betyr at selv om Boligløftet innfris, vil minst 243 utviklingshemmede personer over 18 år fortsatt bo hjemme hos foreldrene sine i Bergen.

Trond Stigen, seksjonssjef for bolig og områdesatsing i Bergen kommune, viser til seks prosjekter der om lag 50 unge utviklingshemmede finner sammen og kjøper egne boliger hvor kommunen bistår med tjenester.

Vil kartlegge 17-åringer

Iversen mener kommunen forsømmer de svakeste familiene med særskilte behov i gruppen. Startlån for å komme seg inn på privatboligmarkedet egner seg ikke for alle, og den kommunale utbyggingen er for treg, mener hun.

Moren ønsker derfor en kartlegging av ønsket boforhold for samtlige personer med en utviklingshemming når de har fylt 17 år.

– Utviklingshemmede barn er kjent for kommunene fra svangerskapet av. Det er ingen overraskelse at de også trenger bolig når de blir voksne, sier Iversen.

Det er bred politisk enighet om at køene er for lange.

I en e-post skriver Byråd for arbeid, sosial og bolig, Lubna Jaffery (Ap), at det viktigste kommunen gjør for å minske køen er å bygge og planlegge flere boliger, også etter 2025.

Hun påpeker imidlertid at ikke nødvendigvis alle hjemmeboende skal inn i kommunal bolig.

«Vår jobb er først og fremst å sikre at de som ønsker og trenger det, har et godt sted å bo og får den oppfølgingen de trenger.», skriver hun i en e-post.