Tonje (22) søker tilflukt på badet i Kyiv: – Sprenger så høyt at døren klirrer

Gjennom hele dagen får de advarsler om mulige luftangrep.

Når sirenen uler, må de komme seg i sikkerhet.

De siste dagene har den lille familien forflyttet seg mellom et bomberom og badet hjemme i leiligheten.

– Det er skummelt. Vi har hørt drønning og fly. Men nå har jeg hørt det så mange ganger at jeg ikke blir helt satt ut.

Paret bor i byggets første etasje. Siden badet ikke har vindu, men bærevegg, føler hun seg tryggere der inne.

– Jeg har ikke sett noe, men jeg har hørt mye. Det har sprengt så høyt at det har klirret i døren vår.

Sover i tilfluktsrom

Ekteparet trodde ikke at angrepene skulle komme til Kyiv.

Nå er det for sent å komme seg ut av hovedstaden.

De siste nettene har de oppholdt seg i tilfluktsrom i byen.

– Denne natten har vært ganske rolig, siden jeg har vært i tilfluktsrom, og ikke hørt like mye smell som de andre nettene.

De siste dagene har det vært portforbud i byen.

Mandag ser mye normalt ut i byen der hun har bodd de siste tre årene.

Det har igjen samlet seg folk på lekeplassen utenfor huset. Noen pakker og kjører bort.

– Nå virker det ganske vanlig her, utenom lange køer utenfor apoteket.

– Litt vanskelig å vite

For å holde seg oppdatert på det som skjer, bruker hun både ukrainske og norske medier. Når noe skjer, får hun ofte raskest informasjon på direktemeldingstjenesten Telegram.

I appen kan man kan følge enkeltpersoner, grupper og chatte med familie og venner.

Søndag meldte blant annet NRK og andre medier at Kyiv var omringet. Dette fant Shvets etter hvert ut at ikke stemte.

– Det er litt vanskelig å vite hvem man skal tro på, sier hun.

Borgermester i Kyiv, Vitali Klitschko, måtte selv gå ut for å avkrefte at byen var omringet.

Det opplyser stipendiat Johanne Kalsaasi russisk media og kommunikasjon ved Universitetet i Bergen.

– Han brukte blant annet Telegram søndag kveld, da han måtte korrigere feilinformasjon, sier hun.

Alternative medier kan være løsningen

I flere land hvor det er begrenset informasjonsfrihet, har befolkningen behov for tilgang til troverdig og aktuell informasjon.

– Da kan alternative medier være løsningen. Denne informasjonen er gjerne mindre regulert og kontrollert.

Alternative medier er med negativ konnotasjon i Norge – men i mange av disse landene er det gjerne motsatt.

Kalsaas forteller at årsaken til at mange benytter seg av slike brukerprogrammer som Telegram, er at kjapp informasjon er helt akutt i en slik situasjon.

– Det er rett og slett livsnødvendig, og det er en overlevelsesstrategi for mange, sier Kalsaas.

– Grobunn for desinformasjon

Telegrams grunnlegger, Pavel Durov, sa søndag kveld at det var aktuelt å stenge enkelt Telegram-kanaler, melder Reuters.

Durov sa blant annet at kanalene i økende grad har blitt en kilde til desinformasjon, og at han ikke ville at appen skulle bli brukt som et verktøy som kan gjøre ting verre.

Telegram er i største grad brukerdrevet, og gjør at man ikke har samme grad av kvalitetskontroll, og gir derfor grobunn for desinformasjon, opplyser Kalsaas.

Grunnleggeren av Signal-appen, Moxie Marlinspike, advarte nylig mot å bruke Telegram som en trygg kommunikasjonsform.