Dette ordet er kjent i flere dialekter på Vestlandet, avledet av verbet "å sulna" - å svimle. Opprinnelsen er en gammel ombytting av konsonanter - fra gammelnorsk "sunla" ble verbet til "sulna". "Sunla" finnes forøvrig den dag idag i islandsk.
Ordet har trolig også sammenheng med verbet "svamla", som betydde døse, drømme, vandre omkring. Men da er vi langt tilbake i tid...