Streikende lærer Lill innrømmer at hun kjenner på en «uro» for elevene

– Jeg kan stå streikevakt her og tenke at streiken og opptrappingen var uunngåelig. Men nå når det drar seg til – det har gått to uker og vi ser en tredje – så blir det en uro. Elevene er vekke og vi har et skoleår vi skal tilbake til.

Det sier Lill Kalleklev Almås.

Hun er tillitsvalgt i Utdanningsforbundet og jobber som lærer på Amalie Skram videregående skole i Bergen. Hun understreker at de er høyt motiverte for å streike.

Onsdag varslet Utdanningsforbundet at de vil trappe streiken opp ytterligere neste tirsdag. Nær 6500 lærere vil da være i streik.

Årsaken er at fagforeningen og arbeidsgiverorganisasjonen KS ikke klarer å bli enige om hvor mye mer lærerne skal få i lønn. KS har tilbudt en ramme som vil øke deres lønnskostnader med 3,84 prosent.

Også Almås' kollega Tone Taule, tenker også mye på elevene.

– Det er tungt fordi jeg tenker på alle de elevene som går glipp av undervisning. De føler jeg med. Det synes jeg er skikkelig leit, sier hun.

Frode Kyrkjebø, daglig leder i KS Vestland og motparten i streiken, kaster ballen over til lærerne.

– Streik er et legitimt virkemiddel, men når det er lærerorganisasjonene som velger å bruke det virkemiddelet, så er det de som må ta ansvaret for streiken og det at mange barn og unge ikke får den starten på skoleåret som de burde hatt, sier han.

Vet ikke hvor smertegrensen går

– Jeg har selv unger som er rammet av streiken, men vi må heve blikket litt. Vi må ha flere tanker i hodet samtidig, sier Almås og utdyper:

– Det er ikke lærerne som streiker av rent egoistiske grunner. Det er streik for lønnsutvikling, syn på kompetanse og på denne etaten. Det er rart å be oss ha et ansvar. KS har fått et mandat og jeg mener det faktisk ikke er oppfylt. Streiken er en direkte konsekvens av det.

– Hvor går smertegrensen for hva som vil gi en god nok skolegang?

– Nei, jeg vet ikke, sier Almås.

Almås forteller om høy motivasjon ved inngangen til forhandlingene, men er skuffet over tilbudet til KS.

– Jeg føler ikke at jeg får betalt for den lange utdanningen min, sier Almås.

Etter 16 år som lektor med opprykk tjener hun rundt 700.000 kroner i året. Almås føler ikke at lønnen står i stil med erfaringen.

Streiker for de eldste

Leder i Utdanningsforbundet i Vestland, Bente Myrtveit, bekrefter at de er misfornøyd med lønnen til de eldste og høyest utdannede.

– Vi streiker for å synliggjøre mindrelønnsutviklingen de eldste og høyest utdannede har gjennomgått de siste seks oppgjørene, sier Myrtveit.

I oppgjørene fra 2016 til 2021 har lærerne hatt en samlet vekst på 12,1 prosent, noe som er lavere enn for eksempel andre kommune- og statsansatte. Andre kommunalt ansatte har hatt samlet lønnsvekst på 14,8 prosent siste fem år, mens ansatte i helseforetakene har fått 16,8 prosent lønnsvekst.

– Vi har jo kommet til enighet i lønnsoppgjøret med 37 av 40 fagorganisasjoner, så det er klart at handlingsrommet er lite og det er vanskelig å si hva det kan ha å si for varigheten av streiken. Men det er klart at det sier noe om mulige løsninger man kan komme frem til, sier Kyrkjebø i KS.

– Dramatisk

– Nå trappes streiken opp, hva tror du det vil føre til?

– Vi håper den vil presse frem en løsning. Dette er dramatisk for de som har vært i streik i flere uker. Jeg synes det er helt utrolig at KS forholder seg passiv til dette, sier Almås og legger til:

– Vi ser i media at foreldre ikke er fornøyd. Som sagt, jeg har også barn som er rammet av streik, men vi må tenke at dette handler om at folk skal være villige til å jobbe i skolen.