Derfor blir vi aldri lei av å snakke om skurkene

Et bord er dekket med hvite duker og stearinlys. Vi er i en gammel, fasjonabel bygård i Trondheim sentrum. Rundt bordet sitter flere menn i stramme naziuniformer og snakker med en nordmann med sort bakoverkjemma hår.

Vi er ikke i 1940-årene, men i 2025.

Nok en TV-serie om landssvikeren Henry Oliver Rinnan er under innspilling. En av Norges mest forhatte menn igjennom tidene.

– Hat og ondskap er trist nok menneskelig. Men vi prøver jo å vise hans ulike karakteristikker som i stor grad spilte inn på de hatefulle handlingene han gjorde, sier Kenneth Karlstad.

Han er regissør for serien.

Og han er langt ifra den eneste som har funnet historien om landssvikeren fra Levanger så interessant at det har blitt underholdning av det.

Kagge forlag ga i 2022 ut boka «Rinnanbanden – infiltrasjonen, torturen, oppgjøret». I omtalen av boka står det at det er gitt ut rundt 20 bøker om Henry Rinnan og banden hans.

I tillegg kommer podkaster, TV-serier, hørespill, filmer og teaterstykker. Men hva er det som gjør at vi blir så fascinert av historien om verstingene?

– Sånn har det alltid vært tror jeg. Og det er mange grunner til det, sier Svein Øverland.

Han er psykologspesialist og leder blant annet Nasjonal enhet for rettspsykiatrisk sakkyndighet.

– Vi blir fascinert av ekstreme ting uansett, og det inkluderer ekstreme personer. Også har vi en tanke om at de andre, farlige og onde personene, er helt annerledes enn oss, sier Øverland og fortsetter:

– Så tror jeg vi alle sammen merker at vi har en sånn liten gnist i oss sjøl, som gjør at vi også fascineres av dem som gjør det ekstreme.

Liker du underholdning om ekte skurker?

Denne avstemningen viser ikke hva befolkningen mener om spørsmålet. Resultatet viser hva de som selv har valgt å stemme mener, og avstemningen har ikke et utvalg som gjør den representativ for alle som bor i landet.

Nysgjerrige av natur

Øverland får støtte fra psykologkollega Susanne Nordby Johansen.

Hun er nevropsykolog, rettspsykolog og podkaster. Sammen med Jonas Hoff Oftebro har hun podkasten «På innsiden av psychohoder».

Der prøver de å svare på hva som foregår i hodene til de sykeste drapsfolkene og samtidig drøfte om det går an å kjenne seg igjen i dem.

Og de har selvsagt også laga en episode om Rinnan.

– Når det gjelder akkurat ham, så er jo han litt spesiell. Han har en historie i Norge som de fleste synes er ganske forferdelig. Derfor trekkes vi dit, sier Johansen.

Hun sier at vi mennesker er nysgjerrige av natur. Og spesielt på de som ikke er sånn som oss, eller annerledes enn oss.

– Kanskje vi kjenner oss litt igjen, og har lyst til å utforske; hvorfor kjenner jeg på dette her, spør hun.

En av våre egne

– Han er jo en veldig fascinerende figur i norsk historie.

Det sier Nikolaj Frobenius, forfatteren bak boken «Rasende lys – en roman om Henry Rinnans framgang».

Noe av det som gjorde at han ville skrive om akkurat dette var at farens hans var motstandsmann under krigen. Han drev med illegale aviser, og var nødt til å flykte fra det tyske sikkerhetspolitiet.

Faren hans snakka ikke så mye om sine krigsopplevelser, men Frobenius bet seg merke i én ting.

– Det var at noen av de verste av Gestapos torturister var nordmenn. Og Rinnan var en spesielt fryktet skikkelse i det miljøet.

Dette er noe han har tenkt mye på.

– At en av våre egne var den som skremte dem mest. Det er kanskje litt underkjent hvor mange nordmenn som faktisk jobbet med nazistene under krigen.

Ikke rart vi kjenner oss igjen

Rettspsykolog Susanne Nordby Johansen påpeker at det er helt vanlig å kjenne seg igjen i personlighetstrekk hos disse verstingene.

– Alle har en personlighet, og alle har trekk ved sin personlighet som kan minne om, eller være lik, en annen.

Og Johansen tror ikke det er noe uvanlig å ha tanker om, eller kjenne seg igjen i historier om selv de aller verste menneskene.

– Alle har ekstreme ting som vi kan tenke på. Ting du synes er litt spennende, men som du aldri gjør noe med, eller lever ut.

– Personlighet har masse forskjellige typer trekk, og vi har dem alle sammen.

Rettspsykologen forklarer at mange kan oppsøke historier og kunnskap om denne tematikken for å få et slags utløp for noe, uten å måtte stå i konsekvensene av det.

– Du sitter trygt i stua di, og kan kjenne på at dette er litt spenningssøkende likt meg selv, men jeg kan sitte trygt her.

– Jeg kan tenke tankene mine, men det er jo ikke noe farlig, for jeg gjør jo ikke noe galt.

Respekt for historien

Tilbake i den fasjonable bygården i Trondheim blant naziuniformer og kameraer står Øyvind Holtmon. Han er manusforfatter på serien.

– Det er viktig å lære av historien og prøve å forstå ham, sier han.

Både han og regissør Karlstad er opptatt av ikke å pynte noe på bilder av landssvikeren.

– Vi har prøvd å trå varsomt. Det har kommet reaksjoner og innspill ganske tidlig. Vi skjønner at dette er en sak som har berørt mange, som fortsatt berører mange, og som fortsatt er aktuell, sier Holtmon.

Han påpeker at de gjør dette med respekt for historien.

– Vi har hatt mange filmer og serier med klassiske norske helter. Så det er viktig at vi også viser at historien ikke alltid er så enkel, og at vi også har landssvikere og den slags. Så serien prøver vi å se på både Rinnan og alle de unge menneskene han trakk med seg inn i sitt mørke, sier han og avslutter: