Sønnen deres ble bare fem dager gammel – nå møter de sykehuset i retten

Barnesikring i toppen av trappa, leker på gulvet.

Torkel H. Thowsen og Reidun Kleppe i Bergen har det som barnefamilier flest, nesten.

På stuebordet har de en stabel sakspapirer. På hjørnebordet et bilde de rakk å ta av sønnen Ole. Han døde kort tid etter fødsel i januar 2022.

Nå er foreldrene i gang med Oles siste kamp, mot Helse Bergen i Hordaland tingrett.

– De to siste årene har vi gjort det vi kan for å få dokumentert at det var mange feil som ble begått i forbindelse med fødselen. Vi gjør det både på vegne av Ole, men også for de som skal føde i framtiden. De skal ikke oppleve det samme som skjedde med oss, sier Kleppe.

Statsforvalteren i Vestland har tidligere konkludert med flere lovbrudd og at Kvinneklinikken (KK) ikke ga forsvarlig helsehjelp da Ole ble født. Etter dette har Helse Bergen gjort flere tiltak.

Mandag startet rettsaken der foreldreparet krever erstatning fra helseforetaket.

De er det første av tre par som trekker Helse Bergen for retten, etter at babyene deres døde på sykehuset etter fødsel.

Alle parene mener det skjedde så mange feil under fødslene at det er grunnlag for å kreve oppreisningserstatning, ifølge VG, som omtalte trippelsøksmålet først.

Uenige om hvor ansvaret ligger

Dersom Thowsen og Kleppe vinner frem og slipper saksomkostninger, vil inntektene fra en spleis som er i gang gå til Landsforeningen uventet barnedød.

Hordaland tingrett skal nå ta stilling til om Helse Bergen ga tilstrekkelig helsehjelp før Ole døde 19. januar 2022, bare fem dager gammel.

De to øvrige sakene skal opp for retten 27. mai og 30. august.

– Det denne saken dreier seg om, er om helseforetaket kan holdes ansvarlig for lille Oles død, sier advokat Siren Preto, som representerer Thowsen og Kleppe.

NRK har mandag ikke fått svar på spørsmål til Thorgeir Hole, Helse Bergens advokat.

Preto mener ansvaret skal ligge hos ledelsen, men viser til at Helse Bergen legger ansvaret på de ansatte.

BT skriver at Preto i retten viste til hendelser tilbake til 2018 der Statsforvalteren har kritisert KK for sviktende helsehjelp etter dødsfall.

Hun mener feilene som ble avdekket i disse sakene gjentok seg da Kleppe kom på KK, og at disse var kjente for ledelsen.

Hole mener det ikke er tilstrekkelig at fylkeslegen har påvist lovbrudd i andre tilsynssaker.

– Spørsmålet er om klinikkdirektøren på KK har opptrådt grovt uaktsomt, sa han i retten, skriver BT.

– Har ikke fått beklagelse

Helse Bergen har fått kritikk fra fylkeslegen og har endret rutinene sine.

Men de har egentlig ikke beklaget at de har gjort noen feil, sier paret.

– De fleste beklagelsene som kommer fra klinikkdirektør har ordlyden «jeg beklager hvis foreldrene opplever ...». Det er ikke en beklagelse. Da har den ikke noe innhold. Jeg hadde trengt at de forklarte hvor de sviktet, og hva de erkjenner som svikt, sier Thowsen.

Helse Bergen er Norges nest største fødeavdeling. De tar imot mellom 4000 og 4500 barn hvert år.

Noen av dem dør. Men kanskje kunne Ole vært reddet.

Fødselshjelp på dugnad

En spesialist oppnevnt av Norsk pasientskadeerstatning mener at dersom keisersnittet hadde vært utført mellom åtte og elleve timer tidligere, er det sannsynlig at Ole hadde overlevd.

På det tidspunktet var de alle på sykehuset. Så ble de sendt hjem av en jordmor, uten at de hadde fått møte en lege.

Kleppe klarte ikke å slå seg til ro, og tok ny kontakt med fødeavdelingen klokken 22.30 samme kveld.

– Jeg opplever jo på en måte at det var dugnad den kvelden, sier Kleppe.

– Jeg klandrer ikke legene som sto i operasjon, fordi de ble tilkalt, de måtte bidra, de måtte hjelpe. Men jeg tenker mye på at de brukte to leger som ikke var på vakt, fordi at de hadde for lav grunnbemanning denne kvelden.

Da jordmor tok kontakt med en lege klokka 22.40 på kvelden, ringte hun til en lege som var hjemme.

Ifølge foreldreparet hadde ikke denne legen noen bakvakt, men var hjemme og ferdig på jobb.

– Vi fikk beskjed om at de beste legene tok en vurdering på hvordan barnet hadde det. Men ingen sa til oss at det var leger som ikke var på vakt. Og vi fikk heller ikke møte en overlege, hverken på dagtid eller kveldstid. For oss var det uklart hvem som egentlig hadde ansvar for oss, og det synes jeg er veldig problematisk, sier Kleppe.

Slik svarer Helse Bergen

NRK har forsøkt å få svar fra administrerende direktør Eivind Hansen i saken.

I stedet svarer Kommunikasjonsavdelingen i Helse Bergen:

– Helse Bergen har arbeidet systematisk med tiltak etter egen hendelsesgjennomgang og etter tilbakemelding fra Statsforvalteren. Generelt ønsker vi å få alle fakta på bordet og lære av eventuelle feil når uønskede hendelser skjer. Ut over dette ønsker vi ikke å kommentere detaljer i saker der det er startet en rettslig prosess, sier kommunikasjonsdirektør Erik Vigander til NRK.

Helse Bergen har endret rutiner og følger også opp med mer jevnlig veiledning.

– Når slike tragiske hendelser skjer, ønsker vi å ivareta familien på best mulig vis, og god dialog med de pårørende er en viktig del av dette. Vi beklager at vi ikke har klart å møte behovet for ivaretakelse godt nok, sier Vigander.

Vil ha et punktum

For familien oppleves rettssaken som en nødvendighet for å få avsluttet et vondt kapittel i livet.

Sorgen vil alltid være der, men vissheten om at de har kjempet Oles kamp i rettssystemet vil forhåpentligvis bidra til at det blir litt lettere å komme videre i livet.

– Vi føler at vi må ta denne kampen, og vi er ikke ferdige før rettssaken er omme. Vi bruker veldig mye tid på å snakke om dette. Det var ikke livet vårt før, det er jo ikke sånn vi vil ha det. Vi vil snakke om livet, hverdagen og normale ting. Rettssaken blir en mulighet til å sette en form for strek. Og se litt fremover, avslutter Thowsen.