Onsdag ettermiddag troppet politiet opp på en adresse i Bergen sentrum. I leiligheten fant de Taiman Agid Fatah (27), som var på besøk hos en kamerat.
– Vi visste ingenting om at det skulle skje. Han var hos en kamerat, og mamma hadde ringt ham og spurt om han kunne kjøre henne på butikken for å handle når hun var ferdig på jobb. En time senere ringte kompisen henne og sa at Taiman var tatt av politiet, sier broren Masood.
Ifølge ham kjørte politiet til leiligheten i Solheimsviken der Taiman bor sammen med familien, for å lete etter papirene hans.
– De tok med det irakiske passet hans, og sa han skulle til Trandum og så bli sendt ut, sier Masood.
Fraktet til Trandum i dag
Taiman ble fraktet til arresten i Bergen, og torsdag formiddag ble han satt på flyet til Oslo og transittmottaket Trandum.
– Det skjedde i tolvtiden i dag, bekrefter Fatahs advokat Asgeir Thomassen.
Taiman kom til Norge fra Irak sammen med familien i 2001. Faren hadde forlatt Nord-Irak to år i forveien, og i 2005 fikk de fleste i familien oppholdstillatelse i Norge.
Taiman fikk det ikke, fordi han like før vedtaket hadde fylt 18 år, og dermed ble vurdert individuelt, og ikke som en del av familien. Siden den gang har han vært uten skolegang, og uten mulighet til å få jobb.
– Det har ført til at han har fått store psykiske problemer, og har vært innlagt på Sandviken psykiatriske sykehus flere ganger, sier Rudi Bakken.
Han jobbet på asylmottaket på Breistein i Bergen da Taiman og familien kom til Norge, og fikk tett kontakt med dem. Etter pågripelsen onsdag, har Bakken tatt på seg rollen som leder for støttegruppen for Taiman. Gruppen vokser i høyt tempo på Facebook.
– Vi krever at han løslates og får oppholdstillatelse, sier Bakken.
- LES OGSÅ:
– Det ble gjort feil i utgangspunktet
I 2008 kom det endelige avslaget fra Utlendingsnemda (UNE) på Taimans asylsøknad, etter at søknaden om familiegjenforening ble avslått i 2006. Siden søkte han om familiegjenforening på nytt. Nå har myndighetene altså bestemt seg for at han skal tvangsutsendes.
SPILTE FOTBALL: Taiman på turnering med fotballaget Inter Bergen.
Foto: PrivatStøttegruppen og advokaten mener det er tre hovedgrunner til at Taiman bør bli. Tilknytningen til Norge, at hele familien hans er her, og behovet for hjelp fra helsevesenet.
– Vi mener det ble gjort feil i utgangspunktet da han ikke fikk opphold i 2005. Han var en naturlig del av familien, og ikke en enkeltstående voksen person som kom hit på egen hånd. Nå har han levd mesteparten av sitt liv her og har hele familien sin her, selv om Justisdepartementet sikkert vil hevde at han burde reist ut frivillig tidligere, sier Bakken.
– Ja, hvorfor reiste han ikke ut når han fikk endelig avslag?
– Grunnen til at han ikke har gjort det, er hans psykiske tilstand. Han har hatt behov for tett oppfølging av familien og helsevesenet, og har heller ikke hatt noe å reise hjem til, verken behandlingsapparat eller familie, sier Bakken.
– Ikke alvorlig syk
Ifølge ham har UNE avvist at den psykiske tilstanden er så alvorlig at den ikke kan behandles i hjemlandet.
Kommunikasjonssjef Bjørn Lyster i UNE sier på generelt grunnlag at det er mange faktorer som spiller inn ved helsemessige vurderinger i søknader om opphold.
– Blant annet tar man hensyn til alvorlighetsgraden av sykdommen, og hvilken forfatning helsevesenet i opprinnelseslandet er i, sier Lyster, som ikke kan kommentere Fatahs sak direkte.
– Frykter for livet hans
UNE mener altså det ikke er sterke nok grunner til at Taiman skal få bli. Det er advokaten helt uenig i.
– Jeg vet ikke om han vil tåle en utsendelse, og frykter for livet hans. Det er også grovt urimelig å hevde at han ikke har nok tilknytning til Norge, sier Thomassen.
– Hva er årsaken til at det har tatt så lang tid?
– Vi har holdt liv i saken blant annet gjennom søknader om omgjøring, og det har også tatt mye tid saksbehandlingsmessig, sier Thomassen, som sier han vil vurdere rettslige skritt for å hindre utsendelsen.
– Et bortkastet liv
Blir Taiman først sendt ut, er sjansene små for å få komme tilbake, mener advokaten.
– Blir man utvist, må det gå minst to år før man kan søke om familiegjenforening. Og det er også vanskelig å få medhold i siden han er voksen. Det er en risiko for totalt adskillelse fra familien nå, sier Thomassen.
Broren Masood krysser fortsatt fingrene for oppholdstillatelse og et mer verdig liv i Norge for Taiman.
– Han har ikke hatt rettigheter til en eneste ting, og har så langt hatt et bortkastet liv i Norge, uten jobb eller skole, sier han.
- LES OGSÅ:
