I 2019 vart regjeringsapparatet til Erna Solberg historisk stort då KrF kom inn i konstellasjonen.
I alt måtte det 93 taburettar til for å få plass til alle statsrådane, statssekretærane og rådgivarane.
Utvidinga skauv regjeringssjefen på defensiven og gjorde at ho måtte svara for tidlegare løfte om å slanke byråkratiet.
Det vart også ironisert over ei tidlegare utsegn frå Høgre-statsråd Victor Norman om at 19 statsrådar ikkje samsvarte med ideen om regjeringa som «eit tett samarbeidande organ».
Etter innsteget til KrF sat det 22 statsrådar rundt Kongen sitt bord.
I Dagens Næringsliv karakteriserte Sp-leiar Trygve Slagsvold Vedum tilveksten som «ein uting».
– Vi får fleire statsrådar, ikkje for å gjere Noreg betre, men for å skapa betre internklima i regjeringa, sa han.
Fire år seinare er Vedum på andre sida av bordet. Kva viser oppteljinga no?
Jo, at regjeringskollegiet er endå litt større – i alt 97 stillingar.
Summen er fordelt på 20 statsrådar, 56 statssekretærar og 21 rådgivarar.
Vedum: – Høgre står fritt til å raljere
– Her møter Vedum seg sjølv i døra, og det har jo vorte nokre slike gjensyn etter at han vart finansminister, seier 1. nestleiar i Høgre, Henrik Asheim.
Han viser til at Solberg-regjeringa i 2019 bestod av fire parti, medan Støre-regjeringa berre omfattar to.
– Likevel er apparatet større enn vårt. No håpar eg alle 97 har hatt ei fin julefeiring og er klare for eit nytt politisk år. Dei ser ut til å trenga all den hjelpa dei kan få, ertar han.
NRK har vore i kontakt med Trygve Slagsvold Vedum, som poengterer at det i dag er færre statsrådar (20) enn det var under Solberg-regimet (22).
Han legg til:
– At Høgre ønskjer å raljere litt med dette i jula, det står dei fritt til. Akkurat no er vi mest opptekne med å få ned prisveksten og sørgja for gode tenester i heile Noreg.
– Eit symptom på aukande kompleksitet
– Storleiken til norsk offentleg sektor er i verdstoppen. Veksten i politisk leiing utgjer eit lite, fortetta uttrykk for dette problemet, seier Einar Lie, som er professor i historie ved Universitetet i Oslo.
På overordna nivå ser han ein «uheldig tendens» til at vi er på veg bort frå eit stort fast embetsverk og ei lita politisk leiing, og over til ein «svingdør-situasjon» med stadig fleire folk som skal inn (og ut) når nye regjeringar kjem til.
Storleiken på offentleg sektor var sist på dagsorden i ein open disputt mellom Civita-leiar Kristin Clemet og SV-politikar Kari Elisabeth Kaski.
I ein kronikk i Aftenposten påstod Clemet at offentleg sektor aldri har vore større og at «det er interessant at denne utviklinga ikkje synest å bekymra regjeringa».
Statsvitar og valanalytikar Svein Tore Marthinsen seier til NRK at større regjeringsapparat er «eit symptom på den aukande kompleksiteten i toppolitikken».
– Det er lett å vera kritisk til utviklinga i opposisjon, verre å gjera noko med det i posisjon, seier han.
Han åtvarar likevel om at talet på rådgivarar og sekretærar kan setja den demokratiske legitimiteten i spel.
– Jo fleire som er i støtteapparatet, jo fleire har politikken som profesjon. I ei tid der tilliten til det politiske systemet fell, er det neppe noko som bidreg til å gjenreise tilliten. Tvert imot.
– Politikarar kjem og går; ekspedisjonssjefar består
Astrid Hauge Rambøl i Manifest Analyse seier at «for oss utanforståande kan det sjå ut som statssekretærane først og fremst blir sende ut i stormen for å få kritikk».
– Med tanke på populariteten til regjeringa kan eg forstå at det er freistande å ha fleire støytdemparar å verna seg bak, ironiserer ho.
– I tillegg er det eit viktig poeng at desse stillingane er skattefinansierte.
Leiar for Tankesmien Agenda, Trygve Svensson, er mildare i klypa:
– At litt under hundre menneske jobbar med den utøvande makta er ikkje så gale. Eg synest det er bra at det ikkje er som i USA, der mange tusen blir politisk utnemnde. Men det gjer at vi må vera observante på makta til embetsverket.
– Politikarar kjem og går, medan ekspedisjonssjefar består.