Regjeringa følgjer demonstrasjonane tett

Då barnevernet tok dei fem barna frå foreldra som er sikta for å bruke vald i oppdraginga i den norsk-rumenske heimen i Sogn og Fjordane, sette det sinna i rumenske miljø og i pinsemeinigheiter verda rundt. Støttespelarane meiner Norge vil nekte borna ein kristen oppvekst.

Fredag var det store demonstrasjonar utanfor dei norske ambassadane i Washington D.C., Dublin, London, Barcelona og København. I London skal rundt 1200 menneske ha møtt opp, ifølgje arrangøren. I Washington var det truleg over 700 som deltok i demonstrasjonen, medan det Irland nesten var like mange.

Laurdag er det planlagt nye demonstrasjonar i landa Romania, Belgia, Tyskland, Canada, Italia og Nederland. Og slik held støttespelarane det gåande ut januar.

Kontakt med rumenske myndigheiter

Regjeringa følgjer situasjonen nøye, og jobbar med å få ut informasjon om det norske barnevernet til både media og myndigheiter i andre land.

– Når det gjeld denne saka har det vore utstrekt møteverksemd mellom den norske ambassaden i Bucuresti og rumenske myndigheiter, både på politisk nivå og embetsnivå, seier Kai-Morten Terning (Frp), statssekretær i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Statssekretæren seier det viktigaste for regjeringa no blir å få fram korleis det norske barnevernet jobbar.

– Vi må få fram at dette er enkeltsaker som først blir handtert i fylkesnemndene og vidare i det norske rettsstellet der foreldra, om dei ønskjer, får tilgang på fri rettshjelp, og at dette ikkje er saker som norske myndigheiter går inn ifrå nasjonalt nivå.

• Les også: Barnevernssak skaper storm frå kristne miljø

Sterkt press på norske myndigheiter

Terning vil ikkje seie kva han meiner om protestane, men han er kjend med at barnevernstenesta i ein del kommunar har opplevd stort press på seg i ein del saker. Men om det er større engasjement rundt denne saka enn ved tidlegare saker veit han ikkje.

– Vi veit at slike saker vekkjer mykje engasjement, og det har vi forståing for. Då er det viktig at norske myndigheiter, i godt samarbeid med våre ambassadar, informerer om det norske barnevernetog kva rettsvern foreldra som opplever å miste omsorgsretten har, seier Terning.

Regjeringa har, ifølgje statssekretæren, utarbeidd retningslinjer for korleis kommunar, fylkesmenn og andre skal handtere slikt press.

– Vi har også vedteke ein konvensjon som gjer at vi kan ha betre samarbeid på overordna nivå med myndigheitene i andre land. Der er det også slik at viss barna har ei sterk tilknyting til eit anna land, og det er til barnets beste, kan heile saka flyttast til myndigheitene i det landet og få omsorg der.