Hopp til innhold

Pågangen fra menn tok av – da fikk krisesentrene et stort problem

Voldsofre blir sendt til andre byer eller må overnatte på madrasser på gulvet.

På krisesenteret i Fjell står romma klare til å ta i mot store og små i akutt krise.

KRISESENTER: Krisesentrene skal kunne ta imot menn, kvinner og barn som lever i frykt for en voldelig partner. Her fra krisesenteret i Fjell i Hordaland.

Foto: Tone Berge / NRK

Krisesentrene skal hjelpe menn og kvinner som lever i frykt for vold og trusler fra kjæresten eller den de er gift med.

I fjor bodde 1842 voksne på norske krisesentre i 2018, viser nye tall. Av disse var 135 menn.

– I fjor opplevde vi en voldsom økning av antallet menn som kom til krisesentrene. Vi har pleid å ha én til to menn i året, men i fjor hadde vi syv menn som bodde på krisesenteret. Botilbudet til menn var fylt flere ganger.

Det forteller Britt Helen Aasbø, daglig leder i Krisesenter Vest.

Slik har tallene på menn økt på norske krisesentre:

Sendes bort

Menn og kvinner må bo hver for seg på sentrene. Dermed har de fått et stort problem.

Nye tall viser at 28 av krisesentertilbudene til kvinner og 19 til menn var fulle en eller flere ganger i 2018. Dette var også tilfelle på krisesentrene i Krisesenter Vest.

For eksempel i Sunnhordland og på Haugalandet, der de bare har én overnattingsplass til menn.

Med fullt hus måtte folk bli sendt til andre steder for å få plass.

– Alle skal få et tilbud, det er viktig. Så da tar vi kontakt med krisesenteret i Bergen eller Stavanger, eller eventuelt lenger vekke om det er en trusselsituasjon som tilsier at de bør lenger vekk, sier hun.

Andre ganger blir de som oppsøker sentrene plassert på madrass på gulvet fordi det er fullt.

Tove Smaadahl

SMAADAHL: Tove Smaadahl i Krisesentersekretariatet vil endre krisesenterloven. Ett forslag er at ett krisesenter i hvert fylke tar imot menn, såfremt det ikke er for store avstander.

Foto: Eirik Tufteland Kroken

– Problematisk

At de ikke har plass er problematisk, ifølge Aasbø.

– Det er uheldig om det blir for lang reisevei. Mange kan fortsette i både jobb, skole og aktiviteter selv om de bor på et krisesenter. Da er det å reise langt vekk uheldig. Vi skulle gjerne hatt plass til flere menn, sier hun.

Årsaken til økningen kan være bedre informasjon om krisesenteret, tror Aasbø.

Store variasjoner

Når så få menn kommer til krisesentre i løpet av et helt år, vil tilbudet til menn variere fra kommune til kommune, sier Tove Smaadahl, daglig leder i Krisesentersekretariatet.

– Det er store variasjoner i hvordan kommunene organiserer tilbudet.

Ifølge Smaadahl leier krisesenteret i Sarpsborg hotell til menn, mens det i Tønsberg og Oslo er helt egne seksjoner. I Orkdal hadde krisesenteret et hus som ble opprettet for mannlige beboere, men huset ble solgt etter at det kom få.

– Vi har bedt regjeringen om å se på organiseringen av krisesentre for menn, for det er klart at det i et samfunnsøkonomisk perspektiv er dårlig politikk og bruk av ressurser når kommuner betaler for et tilbud som står tomt mesteparten av året, sier Smaadahl.

Les flere saker om krisesentrene: