Fraktar nye Fløibane-vogner på plass: – Me snakkar centimetermarginar

I over hundre år har Fløibanen frakta både bergensarar og tilreisande opp og ned byfjellet med utsikt over byen, fjorden og fjella.

No skal Bergens største turistattraksjon bli ny.

Banen stengde for renovering i september. Tysdag er det alt klart for å frakta den første av dei nye vognene på plass.

Ho er raud og fin under presenningen. 20 tonn tung og 16,5 meter lang.

Med cirka halvannan brusteins margin kryp kranlastebilen sakte oppover dei tronge bergensgatene. Målet er Fjellveien stasjon.

– Pust roleg

Heile to sjåførar frå Crane Norway må til. Frå førarhuset manøvrerer Aleksander Øie seg roleg framover.

Bak kjem Bjarte Tvedt. Han styrer tilhengaren.

– Det er trongt. Me snakkar centimetermarginar, konstaterer Øie nøkternt.

Tvedt forklarer at med så tronge kår, må ein ta ein del forholdsreglar. Både utstyret og løypa er nøye valt ut.

Kommunikasjonen mellom dei er heilt sentral. Det viktigaste er å pusta roleg og ikkje bli stressa.

– Det er berre å ta det med knusande ro og høyra på han, seier Øie stoisk og viser til tilhengjarsjåfør Tvedt.

Det har samla seg mange tilskodarar. Ei av dei er Anita Nybø, administrerande direktør for Fløibanen AS.

– Dette er veldig spennande, nesten litt emosjonelt, seier ho.

Saakte, saaakte

Marknadssjef i Crane Norway, Tommie Kristoffersen, er også på plass for å få med seg den spektakulære transporten.

– Me har førebudd oss godt. Me har kontrollert og kontrollert og kontrollert på førehand. Det har vore litt klump i magen.

C-momentet er «Balaklavasvingen» ved Støletorget. Her møtes tre gater, og det er svært trongt rundt hushjørna.

– Me var her siste gong klokka 21 i går for å kontrollmåla endå ein gong. For å vera hundre prosent sikre på at det me har tenkt fungerer. Det er snakk om centimeter, seier Kristoffersen.

Saakte, saaakte, lirkar køyretøyet seg gjennom nålauga.

– Me klarte Støletorget på første forsøk! konstaterer marknadssjefen nøgd.

Noko å fortelja barna sine

Så finn han sjølvtilliten att.

– Når du kan det, er det lett. Det var ikkje så vanskeleg.

No kryp følget vidare opp gjennom kvartala, mellom små kvite trehus med raude tak.

Vel oppe ved Fjellveien stasjon står att berre å heisa vogna på plass, ned på skjenene.

– Det gjekk heilt fint, seier Øie etterpå.

Den raude vogna er på sporet.

– Veldig kjekt å få gjort dette, seier Kristoffersen.

Han kjenner seg litt historisk der han står.

– Me bergensarar er veldig stolte av Fløibanen. Det er stort. No kan eg fortelja ungane mine at dette har pappa vore med på.

Det tok ein arbeidsdag å frakta ei slik vogn på plass. I morgon er det den blå vogna sin tur.

– Då er det berre å kopiera dagens suksess. Me skal feira når begge vognene er trygt på sporet, seier Øie.

Opnar 1. april. Heilt sant.

Allereie i 1895 drøymde bergensar og stortingsmann John Lund om eit transportmiddel til Fløyen. Men først i 1912 blei A/S Fløibanen stifta. I 1914 kom arbeidet i gang.

Første verdskrig gjorde at bygginga tok lenger tid enn planlagt, men 15. januar 1918 blei den nye banen endeleg opna.

Fløibane-vognene har blitt skifta fleire gonger. Dette er femte generasjons Fløibanen. Utskiftinga kostar 170 millionar kroner.

Dei to nye vognene er 4,5 meter lengre, får plass til 120 passasjerar kvar og blir universelt utforma for både rullestol og barnevogn.

21. februar startar testkøyring. Dei nye vognene opnar for publikum 1. april.

– Det står att ein del, men det skal gå, seier Nybø.

I framtida kan Fløibanen bli førarlaus. Alt av maskineri og stasjonar blir laga slik at føraren om nokre år kan sitja i maskinrommet på toppen av Fløyen.