0,8 prosent utslippskutt i fjor: – Dagens klimaminister har samme problem som Gro i «Makta»

Nedgangen i 2022 betyr at Norges utslipp har falt med 4,6 prosent siden 1990.

SSB la frem de nye tallene fredag morgen.

I Parisavtalen har Norge forpliktet seg til å kutte utslippene med minst 55 prosent innen 2030.

Med dagens fart vil Norge greie dette først i 2043.

Det viser den forventede banen til Klimakontrollen.

– I 2022 økte aktiviteten i samfunnet etter to år med pandemi. Jeg er glad for at utslippene har blitt redusert til tross for dette.

– Men dette er likevel ikke bra nok, sier klima- og miljøministeren Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

– Aldri har en klimaminister hatt mer kunnskap om løsninger

Den siste uken har TV-serien «Makta» tatt Norge med storm. Serien viser maktspillet innad i Arbeiderpartiet på 70-tallet, der en ung visjonær kvinne blir innlemmet i regjeringen.

Kvinnen er Gro Harlem Brundtland, og får rollen som miljøvernminister. I serien blir hun motarbeidet av flere, blant annet industriministeren i egen regjering.

«Miljøverndepartementet er symbolsk, Gro. Det er ikke meningen at du skal torpedere regjeringens evner til å utføre politikk», sier karakteren som skal være industriminister Bjartmar Gjerde i serien.

Serieskaperne legger for ordens ikke skjul på at den er basert på «sannhet, løgn og dårlig hukommelse».

Hvorvidt Gjerde-sitatet har rot i virkeligheten eller ikke, er parallellen til dagens politiske situasjon til stede, mener Zero-leder Sigrun Gjerløw Aasland.

– Dagens klimaminister har samme problem som Gro i «Makta», sier Aasland.

– Det er ikke klima som bestemmer, og det er ikke utslipp som er rammen for politikken. Slik det må det være.

– Hva er forskjellen på klimaminister Bjelland i 2023 og miljøvernminister Brundtland i 1974?

– Den store forskjellen er at vi nå vet hva vi må gjøre for å hindre klimakrisen. Aldri før har en klimaminister gått på med mer kunnskap om løsningene. Han har alle forutsetninger for å lykkes, men må utfordre folk i sin regjering på prioriteringer, for å få fart de store utslippskuttene, sier hun.

Se flere reaksjoner på SSB-tallene under.

Olje- og gassutvinning står for en fjerdedel

Tallene fra SSB viser at olje- og gassutvinning stod for en fjerdedel av utslippene i 2022. Utslippene gikk svakt ned, mens produksjonen gikk svakt opp.

Dette skyldes elektrifisering av sokkelen og bedre utnyttelse av naturgass, ifølge SSB.

I forrige uke kom Klimautvalget 2050 sin utredning om hvordan Norge skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050.

De anbefalte å fryse norsk oljeleting til Norge har funnet en plan for å fase ut olje- og gassutvinning.

– Spørsmålet er ikke hvilke utslipp som skal reduseres, men hvilke små utslipp som kan gjenstå i 2050, sa utvalgsleder Martin Skancke da han la fram rapporten.

I Hurdalsplattformen satte regjeringen som mål at hele kuttet skal tas innenlands, uten kjøp av klimakvoter i utlandet.

Eftas overvåkingsorgan (Esa) kom denne uken med en klar oppfordring om at Norge «sterkt må vurdere ytterligere tiltak for å redusere utslipp».

Det melder nettstedet Energi og Kima.

Ifølge Esa ligger ikke Norge en gang an til å nå «det gamle målet» på 40 prosent kutt innen 2030.