– I 2022 økte aktiviteten i samfunnet etter to år med pandemi. Jeg er glad for at utslippene har blitt redusert til tross for dette.
– Men dette er likevel ikke bra nok, sier klima- og miljøministeren Andreas Bjelland Eriksen (Ap).
– Aldri har en klimaminister hatt mer kunnskap om løsninger
Den siste uken har TV-serien «Makta» tatt Norge med storm. Serien viser maktspillet innad i Arbeiderpartiet på 70-tallet, der en ung visjonær kvinne blir innlemmet i regjeringen.
Kvinnen er Gro Harlem Brundtland, og får rollen som miljøvernminister. I serien blir hun motarbeidet av flere, blant annet industriministeren i egen regjering.
«Miljøverndepartementet er symbolsk, Gro. Det er ikke meningen at du skal torpedere regjeringens evner til å utføre politikk», sier karakteren som skal være industriminister Bjartmar Gjerde i serien.
Serieskaperne legger for ordens ikke skjul på at den er basert på «sannhet, løgn og dårlig hukommelse».
Hvorvidt Gjerde-sitatet har rot i virkeligheten eller ikke, er parallellen til dagens politiske situasjon til stede, mener Zero-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
– Dagens klimaminister har samme problem som Gro i «Makta», sier Aasland.
– Det er ikke klima som bestemmer, og det er ikke utslipp som er rammen for politikken. Slik det må det være.
– Hva er forskjellen på klimaminister Bjelland i 2023 og miljøvernminister Brundtland i 1974?
– Den store forskjellen er at vi nå vet hva vi må gjøre for å hindre klimakrisen. Aldri før har en klimaminister gått på med mer kunnskap om løsningene. Han har alle forutsetninger for å lykkes, men må utfordre folk i sin regjering på prioriteringer, for å få fart de store utslippskuttene, sier hun.
Dette handler om årstider. Om sommeren går mengden CO₂ ned fordi planter og trær tar opp CO₂ fra lufta. Om vinteren dør plantene, CO₂-en slipper ut og grafen går opp. Siden det er mer planter og trær på den nordlige halvkule er det årstidene her som styrer mengden CO₂ i atmosfæren.
Drivhuseffekten gjør jorden levelig, men mer drivhusgasser, som CO₂, øker denne effekten og gjør jorden varmere. Grafen starter i 1960 fordi dette var året da verden begynte å måle CO₂ systematisk. Det skjedde på Mauna Loa på Hawaii og kurven viser målingene derfra. Før verden ble industrialisert var det rundt 280 ppm CO₂ i atmosfæren (år 1700). Det har forskerne funnet ut ved å analysere iskjerneprøver.
Nei, ikke umiddelbart. Dersom vi kutter utslipp, vil mengden CO₂ i atmosfæren bare øke langsommere. Nedgangen i utslipp må være stor og vare lenge før vi kan se effekt.
Tenk deg at atmosfæren er et badekar og klimagassene er vannet du fyller i. Selv om du skrur igjen kranen blir ikke badekaret tomt for vann. Slik er det med klimagasser og CO₂. Det tar lang tid før CO₂ brytes ned i atmosfæren. Dette er grunnen til at ekspertene ønsker teknologi som suger ut drivhusgasser fra atmosfæren, i tillegg til at vi kutter utslippene.
Verdens politikere har bestemt at de vil prøve å begrense oppvarmingen av verden til 1,5 grader, sammenlignet med slik temperaturen var før den industrielle revolusjon. Da må vi holde mengden CO₂ i atmosfæren på under 430 ppm, ifølge FN sitt klimapanel.
Olje- og gassutvinning står for en fjerdedel
Tallene fra SSB viser at olje- og gassutvinning stod for en fjerdedel av utslippene i 2022. Utslippene gikk svakt ned, mens produksjonen gikk svakt opp.
Dette skyldes elektrifisering av sokkelen og bedre utnyttelse av naturgass, ifølge SSB.
De anbefalte å fryse norsk oljeleting til Norge har funnet en plan for å fase ut olje- og gassutvinning.
– Spørsmålet er ikke hvilke utslipp som skal reduseres, men hvilke små utslipp som kan gjenstå i 2050, sa utvalgsleder Martin Skancke da han la fram rapporten.
I Hurdalsplattformen satte regjeringen som mål at hele kuttet skal tas innenlands, uten kjøp av klimakvoter i utlandet.
Eftas overvåkingsorgan (Esa) kom denne uken med en klar oppfordring om at Norge «sterkt må vurdere ytterligere tiltak for å redusere utslipp».
Dette er fordi alle årene nå sammenlignes med en ny normal, det vil si gjennomsnittet av vær i 30-årsperioden 1991-2020. Disse 30 årene har vært uvanlig varme. De fleste andre år blir derfor kaldere enn normalt.
Inntil nylig brukte forskerne en normalperiode som gikk fra 1961-1990. I disse årene var det relativt kaldt. Det begynner å bli en god stund siden 1960-tallet og den nye normalen gjør at vi kan sammenlignet været med klimaet (normalen) som folk faktisk opplever i dag.
Normal-perioden blir bestemt av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO), og brukes i alle land. På den måten kan vi sammenligne været i Norge med andre land og vi kan måle endringer over hele kloden.
Det finnes mange hundre termometre plassert rundt i Norge. Disse leses av til faste tider og samles opp og kontrolleres av Meteorologisk institutt.
Noen steder er det tett mellom målestasjonene, andre steder er det større avstand. Ved hjelp av statistisk metode klarer meteorologene å gi målingene ulik vekt, slik at alle deler av landet får like stor betydning:
Landet er delt inn i ruter på 1*1 kilometer og meteorologene regner deretter ut én temperatur for hver rute. Da kan de igjen regne seg frem til ett tall for hele landet, for et fylke, for en måned eller for et helt år.