Hopp til innhold

Fridtjof (73) fryktet «horden av unge menn». Det var før asylsøkerne kom til Lindås

LINDÅS (NRK): Nordmenn er langt mer positive til integreringen av flyktninger i sitt eget nærmiljø enn i Norge som helhet, viser fersk forskning.

Fridtjof Kampevold

VAR BEKYMRET: – Vi hadde hørt om steder der man ikke kunne slippe unge jenter ut på natten. Men det var veldig trivelige gutter som kom hit, sier Fridtjof Kampevold i dag.

Foto: Amund Karseth / NRK

Flyktningkrisen utløste en rekke nye asylmottak i store og små kommuner over hele Norge. Lindås i Nordhordland var intet unntak.

Da det høsten 2015 ble kjent at kommunen skulle ta imot 40 enslige mindreårige asylsøkere, satte innbygger Fridtjof Kampevold ord på følelsene han kjente på.

I et åpent brev til ordføreren spurte han hva «denne horden av unge menn» ville gjøre med «trygghetsfølelsen til beboerne i området».

Den tiltenkte mottaksbygningen ble påtent av en polsk 36-åring, men mottaket kom likevel.

Etter at asylsøkerne hadde flyttet inn, snudde Kampevold helt. I NRK-serien «Flukt» fortalte han at frykten raskt viste seg å være ubegrunnet.

– Det var veldig trivelige gutter som kom hit, og vi merket ingen problemer, sier Kampevold (73) til NRK i dag.

Snuoperasjonen hans ser ut til å være i tråd med generelle holdninger til innvandring i Norge, ifølge ferske resultater fra forskningsprosjektet IMEX ved Universitetet i Bergen.

– Dette hørte jeg ofte da jeg var ute og intervjuet folk, sier førsteamanuensis og prosjektleder Susanne Bygnes.

Susanne Bygnes

FORSKER: IMEX-prosjektet varer til 2021, men forskerne, med Susanne Bygnes i spissen, syntes disse tallene var så oppsiktsvekkende at de ønsket å gå ut med dem nå.

Foto: OLE-ANDRÉ LAGMANDOKK / NRK

Oppsiktsvekkende resultater

Hun og kollegaene har gransket nordmenns holdninger til flyktninger, fra flyktningkrisen til nå. Gjennom store spørreundersøkelser har de avdekket et tydelig mønster:

Nordmenn er langt mer positive til innvandring når de ser på konsekvensene lokalt.

Mens bare vel én av fire tror det vil gå bra med integreringen i Norge, svarer 43 prosent det samme for eget lokalmiljø.

– Vi spurte to grupper hvordan de trodde det ville gå med integreringen av flyktninger. Den ene ble bedt om å tenke ut ifra et nasjonalt perspektiv, den andre om hvordan det ville gå lokalt, forklarer Bygnes.

Resultatet var oppsiktsvekkende tydelig for forskerne. De som tenkte nasjonalt, var gjennomgående langt mer negative:

Konfliktorientert nasjonalt

Svarene ble avgitt senhøsten 2018.

– Det kan virke som vi har mer tiltro til vårt eget lokalmiljø enn vi har til «hele» Norge. Folk er mer positive til flyktninger lokalt, spesielt om de har et mottak i nærmiljøet. Men det er likevel sjeldent det endrer meningen deres i den nasjonale debatten.

Hvorfor tror du det er sånn?

– Jeg vil være forsiktig med å konkludere, men folk svarer at de opplever den lokale innvandringsdebatten som roligere og mer løsningsorientert, og den nasjonale som mer konfliktorientert, sier Bygnes.

Fridtjof Kampevold regner seg fortsatt som innvandringskritisk, men mener altså Lindås taklet det nå nedlagte asylmottaket godt.

– Jeg synes vi må passe oss for å ta inn folk hele tiden, men det hadde gått fint å sette opp et nytt mottak her, sier han.

Astrid Aarhus Byrknes (KrF)

– SYND MED NEDLEGGELSE: Våren 2017 var det ikke lenger behov for mottaket for enslige mindreårige i Lindås. Ordfører Astrid Aarhus Byrknes (KrF) sier hun synes det var synd at det ble lagt ned, og at hun savner dialog med staten når kommunen sier de har kapasitet til å ta imot flyktninger.

Foto: Leif Rune Løland / NRK
Per-Arne Hvidsten Larsen i bergen bystyre april 2019

– SYND: – Det er synd at dette ikke forplanter seg nasjonalt. At ikke nasjonen Norge er summen av alle disse lokalsamfunnene, men at debatten bare er et fokus på tall, sier sosialbyråd i Bergen, Per-Arne Hvidsten-Larsen (V), om forskernes funn. Byrådet i Bergen sa i fjor at de ville ta inn flere flyktninger enn de var pålagt, men fikk nei.

Foto: Simon S. Brandseth / NRK