– Eg vil seie noko om livet. Kva er det tidlause omkring det å vere menneske og erfaringane til menneska, seier han.
I over 50 år har det norske folket betalt TV-lisens. Florø-mannen Njål Engesæth som jobbar som journalist i NRK, ville finne ut om dei har fått valuta for pengane. Dei tre første sesongane heiter Lisenskontrolløren og som var reint arkivstoff.
– Eg kåserte rundt det eg fann i NRK-arkivet. Eg blei litt lei dette, og følte internt i NRK at eg blei sett på som han arkivfyren.
Etter kvart ville han kombinerer stoff frå det rikhaldige arkivet med intervju som kunne kommentere innhaldet.
– Det var anten ved at eg møtte igjen folk frå arkivet, eller finne folk som er i ein tilsvarande situasjon i dag. Eg ville prøve å samanlikne erfaringar frå i dag og for 40 år sidan.
Sarkastisk stil
Han fortel at tilbakemeldingar har vore gode, både frå dei har han intervjua og frå TV-sjåarane.
– Eg har ein spiss og sarkastisk stil, men dei eg intervjuar skal føle seg godt behandla.
Tema i haust er lykke, identitet, tru og kvinna. Den første episoden handlar om at Noreg er verdas nest lykkelege land å bu i.
– Sjølve konseptet innbyr til å ta for seg store tema, seier han.
Veit aldri kva han finn
I den neste episoden får vi møte skodespelar og komikar Robert Stoltenberg.
– Jøss, du er jo ein hyggeleg fyr, sa han til meg då vi møttest.
For han var kanskje litt kvass i dei første programma. Engesæth meiner han ikkje alltid kjenner seg sjølv igjen.
– Eg skrudde meg litt til og blei ein karakter. Det var kanskje litt slemt.
No er han i innspurten med den siste sesongen. Det står att litt redigering på dei to siste programma.
– Eg har litt dårleg tid, og det tek alt fokus i livet mitt. Det kvernar så mykje, men eg har ein spennande jobb og er privilegert. Eg veit ikkje kva eg finn i arkivet, og det blir litt leiting på måfå. Difor kan eg kjenne på ei lykkekjensle når eg finn noko eg vil bruke, fortel han.