Brosteinsgatene i Bergen ble laget for hest og kjerre for flere hundre år siden.
Men underlaget har sviktet med dagens tunge kjøretøy. Resultatet er et humpete lappverk i bergensgatene.
Nå ønsker fylkeskommunen flere rene asfaltgater i Bergen sentrum, skriver Bergens Tidende.
Seks ganger så dyrt
Avdelingsdirektør Dina Johanne Lefdal i Vestland fylkeskommune mener det er flere gode grunner til å stoppe med steinen:
– Asfalt er rimeligere å legge, det er enklere å vedlikeholde, støyer mindre, gir bedre veigrep og er mer komfortabelt.
Det er seks ganger dyrere med brostein enn å ruste opp gatene med asfalt. Og på samme budsjett er rasfarlige og smale vestlandsveier.
– Vi har et stort vedlikeholdsetterslep. Det må vi ta høyde for enten vi snakker om bygatene i Bergen eller fylkesveinettet på landsbygda.
Vestland fylkeskommune vil ha mer asfalt i Bergen sentrum fremover. Årsaken er at de vil spare penger. Det er seks ganger så dyrt med brostein,
Foto: Benjamin Dyrdal / NRK– Viktig del av karaktertrekket
Bergen har hatt brosteinsgater siden tidlig på 1500-tallet.
Den gang var det påbudt å legge brostein foran eiendommene. Det var først i etterkrigstiden at asfalten gjorde sitt inntog i byen. Noen steder.
Bryggen i Bergen i 1950. Underlaget er brostein. Overalt. Nå er det lagt asfalt langs vei og på fortau. Det vil Vestland fylkeskommune ha mer av fremover.
Foto: Gustav Brosing / Marcus/UiBHollendergaten i Bergen sentrum i 1910.
Foto: Marcus / UiBTorgalmenningen i Bergen i 1950. Den gang kjørte det biler på plassen. Underlaget var brostein.
Foto: Gustav Brosing / Marcus/UiBByantikvaren Johanne Gillow i Bergen mener at det burde legges mer, ikke mindre brostein i byen. Hun forventer også at asfaltflekkene i brosteinsgatene blir erstattet.
– Brostein er en viktig del av karaktertrekket i denne historiske byen.
Byantikvaren forstår argumentasjonen om at asfalt er billigere. Samtidig understreker hun:
– Brostein er et varig materiale. Det er fint, tradisjonelt og holdbart. Mye av brosteinen i byen er gjenbrukt mange ganger.
Byantikvaren Johanne Gillow i Bergen understreker at brostein er et varig materiale som kan gjenbrukes flere ganger. Hun kjøper ikke argumentet med at asfalt er billigere, hvert fall ikke i lengden.
Foto: Leif Rune Løland / NRK– Handler om folks følelser
Arkitektpsykolog Eirik Glambek Bøe mener det er viktig å skille mellom gater og veier.
Mens en vei er en distanse fra a til b, er en gate et sted der veien er et mål i seg selv.
– Asfalt skal man være forsiktig med i byrom. Da får man følelsen av at dette er en vei og ikke en gate. Asfalten er blank og jevn og monoton. Vi føler oss ikke hjemme, sier han.
Det var flere brosteinsgater i byen tidligere. Det har vært en trend over flere tiår der man har lagt asfalt over brostein i Bergen.
– Jeg tenker at man må heve blikket og tenke litt større. Dette handler om byidentitet og folks følelser, om tilhørighet og tilknytning til stedet man bor.
En av grunnene til at bergensere er knyttet til byen, er at mange opplever den som vakker, mener han.
Arkitektpsykolog Eirik Glambek Bøe mener at man bør være forsiktig med å legge asfalt i byrom. – Asfalten er blank og jevn og monoton. Vi føler oss ikke hjemme, sier han.
Foto: Therese Pisani / NRK– Alles interesse at byen er fin
Også de styrende politikerne i Bergen mener at brosteinen må få leve videre i byen.
– Brosteinen er en viktig del av Bergen sin identitet. Vi er bekymret for de signalene vi får fra fylket, sier byråd Ingrid Nergaard Fjeldstad for klima, miljø og byutvikling (V).
Bystyret vedtok for åtte år siden at brostein er viktig for byen, at det var noe politikerne skulle ta vare på.
Hun lover at de vil protestere høylytt på forslaget. Samtidig erkjenner hun at det allerede er etterslep på vedlikeholdet i bergenske gater.
– Vi ser behov for å ruste opp gatene, og at det blir lagt brostein i gaten på en god måte.
Hun mener at det må være mulig for fylkeskommunen å ha flere tanker i hodet samtidig.
– Bergen er Vestlandets hovedstad. At vi har en fin by å komme til, det bør være i alles interesse, sier Fjellstad.
Byråd Ingrid Nergaard Fjeldstad for klima, miljø og byutvikling (V) er bekymret over signalene fra fylket. – At vi har en fin by å komme til, det bør være i alles interesse, sier hun.
Foto: Leif Rune Løland