Muslimer særlig utsatt for hatkriminalitet. Nå skjerper byrådet tiltakene

På fem år har antall anmeldelser på hatkriminalitet på bakgrunn av religion doblet seg. – Kvinner blir dratt av hijaben, dyttet og spyttet på, sier styreleder i Bergen moské.

Styrelder i Bergen moské Badreddine Maizi.

BLIR DYTTET OG SPYTTET PÅ: – Kvinner blir dratt av hijaben, dyttet og spyttet på, sier styreleder Badreddine Maizi i Bergen moské.

Foto: Linnea Skare Oskarsen / NRK

– Sånn litteratur får vi iblant: At vi er en trussel i Vesten, og bare er her for å ta velferden til nordmenn.

Styreleder Badreddine Maizi i Bergen moské viser frem et brev moskeen nylig har fått fra en ukjent avsender.

«Hitlers soldater» og «Islamsk fascisme er like nådeløs som nazismen» er noen av de uthevede utdragene som står på det hvite papiret.

Hatkriminalitet mot muslimer har økt de siste årene.

Nå legger Byrådet i Bergen 200 000 kroner i potten gjennom en handlingsplan mot muslimhat.

Målet er en bedre dialog mellom politiet, kommunen og muslimene selv.

Brevet som ein moske i Bergen mottok

LESESTOFF: – Sånn litteratur får vi iblant: At vi er en trussel i Vesten, og bare er her for å ta velferden til nordmenn.

Foto: Badreddine Maizi / privat

– Kvinner særlig utsatt

Her i moskeen møtes mennesker fra over 50 kulturer til bønn.

Gulvet i det hvite trehuset er dekket med et mykt, grønt teppe. Det er oppdelte ruter til de troende.

Plasseringen av dem vender mot Mekka – det helligste stedet i Islam.

Moskeen skal være et trygt sted, men mange kommer hit med vonde følelser i bagasjen.

– Spesielt kvinner, siden de er lettest å identifisere som muslimer. Flere forteller at folk har dratt av dem hijaben, dyttet dem eller spyttet på dem. Noen har også følt seg så utrygge at de har flyttet fra den bydelen de bor i, sier Maizi.

Han vektlegger også hvordan mange føler seg diskriminert på arbeidsmarkedet.

Ny veiledningstjeneste

Det finnes foreløpig ikke en nasjonal oversikt som spesifikt lister hatkriminalitet mot muslimer.

Fra 2016 til 2019 doblet imidlertid antall hatkriminalitetssaker basert på religion seg i Oslo, ifølge politiet.

Det samme viser statistikken på rase, etnisk tilhørighet og religion fra Vestland.

Tall fra begge byene i 2019 viser at samtlige religiøst motiverte hatkrimsaker var utløst mot muslimer.

Gruppen ansees som særlig utsatt i Norge.

Derfor setter Bergen nå inn ekstra tiltak. Det blir blant annet etablert en veiledningstjeneste for folk som har opplevd rasisme.

– Tilbudene er ikke bare for muslimer, men også for andre som har opplevd diskriminering på bakgrunn av sin religion, funkjsonsnedsettelse, kjønn og seksualitet, sier Katrine Nødtvedt (MDG), byråd for kultur, mangfold og likestilling i Bergen kommune.

Katrine Nødtvedt

MER TIL FOREBYGGING: Byrådet i Bergen setter inn flere tiltak mot muslimhat. – Tilbudene er også for andre som har opplevd diskriminering på bakgrunn av sin religion, sier Katrine Nødtvedt (MDG), byråd for kultur, mangfold og likestilling i Bergen kommune.

Foto: Linnea Skare Oskarsen / NRK

– Frykter henleggelse

Det er store mørketall når det gjelder hatkriminalitet mot muslimer.

Styreleder Badreddine Maizi, tror én av årsakene til at folk ikke anmelder kan være frykten for ikke å bli tatt på alvor.

Han sikter til at flere saker blir henlagt.

– Jeg mener politiet må kontakte alle som anmelder, og forklare grunnlaget for at en sak eventuelt blir henlagt på en bedre måte enn å sende et brev, sier han.

Tall fra Vest politidistrikt viser at antall anmeldelser basert på rase, etnisk tilhørighet eller religion har doblet seg fra 2016 til 2020.

I fjor ble 42 av 59 av disse henlagt av ulike årsaker.

Så langt i år har 12 av 31 saker blitt henlagt.

Mesteparten av sakene blir henlagt på grunn av mangel på tilstrekkelig bevis.

radikaliseringskontakt Pål Tore Haga i Vest politidistrikt.

IKKE MER HAT: Radikaliseringskontakt Pål Tore Haga i Vest politidistrikt tror ikke doblingen av anmeldelser nødvendigvis betyr dobling av hatkriminalitet i samfunnet.

Foto: Linnea Skare Oskarsen / NRK Hordaland

Tror ikke flere opplever hatkriminalitet

– Det betyr ikke at politiet ikke tror på den som anmelder, sier radikaliseringskontakt Pål Tore Haga i Vest politidistrikt.

Han har jobbet mye med forebygging av hatkriminalitet.

– Politiet har forståelse for at det kan være veldig vondt å få beskjed om at saken er henlagt via et brev i posten etter en svært ubehagelig opplevelse. Her vil politiet jobbe for å bli enda flinkere til å ha god dialog med de fornærmede.

Han tror ikke doblingen av anmeldelser nødvendigvis betyr dobling av hatkriminalitet i samfunnet.

– Politiet tror noe av årsaken kan være økt tillit til politiet og mer kunnskap i hva hatkriminalitet er, som har vært en av våre satsinger på feltet.

Maizi er glad kommunen styrker tiltakene, men mener mye gjenstår.

– Det er veldig bra at kommunen bruker midler på dialog. Så jeg håper på bedring i fremtiden, men det er mye som gjenstår.