Statoils første leder er tilbake på arbeidsplassen han var med å skape. Denne gangen som hedersgjest.
I 1972 begynte Arve Johnsen som eneste ansatte i Statoil. Mongstad i Nordhordland ble raskt grunnpilaren i det norske oljeeventyret.
Anleggene på Mongstad i Hordaland har vært i drift siden midten av 1970-årene og består i dag av et oljeraffineri, et NGL-prosessanlegg, en råoljeterminal, et kraftvarmeverk og verdens største teknologisenter for CO₂-behandling.
– Første gangen jeg kom hit i slutten av 1960-årene var det ingenting, sier Johnsen til NRK.
ET ØDE STED: I 1971, før byggingen av raffineriet, var Mongstad nesten bare utmark med spredt gårdsdrift.
Foto: NRK100 milliarder årlig
Men staten satset stort, investerte i den lille bygden, og snart begynte millionene og milliardene å trille inn. Raffineriet er i dag det største i Norge, og har en kapasitet på nærmere 12 millioner tonn råolje per år.
I dag omsettes det verdier for 100 milliarder kroner årlig fra Mongstad og tusen personer har sin arbeidsplass her.
– 100 milliarder i bruttoverdi er det etter min oppfatning ingen andre i Norge som forvalter, sier Johnsen.
Råoljeterminalen er et viktig verktøy i den norske eksporten. Mer enn en tredjedel av all Statoil-produsert olje på norsk sokkel, inkludert statens andel, mellomlagres på Mongstad-terminalen før den fraktes ut til kundene i Nord-Amerika, Europa og Asia.
GIGANTISK: Mongstad er et tidligere landlig område med gårdsbruk som nå er utbygd til et enormt industristed med tusen arbeidsplasser.
Foto: Dag Harald Kvammen Andersen / NRKMongstad-skandalen
På slutten av 1980-tallet ble raffineriet utvidet for omkring 14 milliarder kroner, noe som skapte negativ oppmerksomhet. Budsjettoverskridelsene var på svimlende seks milliarder kroner.
Dette ble kjent som Mongstad-skandalen, og førte til omfattende utskiftninger i Statoils ledelse. Arve Johnsen var en av dem som måtte gå.
– Anlegget kostet dobbelt så mye som vi hadde regnet med. Det resulterte i at jeg måtte stille min plass til disposisjon, forteller Johnsen.
Problemene ble i ettertid begrunnet med dårlig forprosjektering, tekniske feilvurderinger og dårlig prosjektledelse. Statoils ledelse ble beskyldt for handlingslammelse og for å ha holdt tilbake informasjon overfor Olje- og energidepartementet.
Betegnelsen «en mong» ble i noen år fremover brukt som synonym for tallet seks milliarder.
FORTSATT VIKTIG: Nylig ble det kjent at Statoil legger vekk planene om å oppgradere Mongstad-anlegget, som har en kapasitet på nærmere 12 millioner tonn råolje per år.
Foto: Dag Harald Kvammen Andersen / NRKTror fortsatt på oljeeventyret
Selv om det ble en brå slutt for Johnsen, er Statoil fortsatt hjertebarnet hans. Nylig ble det kjent at Statoil legger vekk planene om å oppgradere Mongstad-anlegget. Dette bekymrer ikke Johnsen.
– Vi har bare så vidt kommet i gang med virksomheten på norsk sokkel. Dette er fortsatt en usedvanlig interessant næring å jobbe i og med, sier han til NRK.
