Reidar Nordhaug kom inn i kommunestyret for Arbeidarpartiet i Sunnfjord kommune som attenåring, og før første møtet fekk han 1100 sider med saksdokument i fanget.
Då han spurde om han verkeleg måtte lese alle, og fekk eit klart ja tilbake.
Han tykkjer lokalpolitikken er prega av sveitte bagettar og reguleringsplanar.
Etter åtte år i lokalpolitikken gir han seg.
– Det er ein vond sirkel når få unge fører til mindre engasjerande saker, som igjen føre til færre unge i politikken, seier han.
Silje Vallestad meldte seg inn i AUF fordi ho ønskte betre skulepolitikk og større fokus på psykisk helse. Under valet i 2019 blei ho vara i kommunestyret saman med Nordhaug.
Ho skulle ønske dei var fleire yngre i lokalpolitikken og står heller ikkje på liste til hausten.
– Om du ser direktestrøyminga til kommunestyremøtet er det mange månar, det er det ikkje noko tvil om, seier Vallestad.
Ei demokratisk utfordring
Den siste valperioden har 10,6 prosent av norske kommunestyrerepresentantar vore i aldersgruppa 18-29, viser tal frå SSB.
Medianalder for kommunestyrerepresentantar er 49 år.
NRK har snakka med fleire unge folkevalde som trekker seg frå politikken.
Låg politisk deltaking blant yngre er ei demokratisk utfordring meiner valforskarane.
Yngre taper vekt
Utan dei yngre i formelle kanalar risikerer vi eit demokrati som ikkje er i stand til å møte framtidige utfordringar, seier postdoktor i samanliknande politikk, Jana Belschner.
– Partia må klare å tappe på det store potensialet som ligg i yngre. I Noreg er partia sine ungdomsorganisasjonar sterkare enn i andre land, og dette er ein fordel som må brukast.
Belschner viser til at den demografiske utviklinga at det blir færre og færre yngre i samfunnet.
– Unge politikarar tek andre avgjersler og handlar meir langsiktig enn eldre. Difor kan det vere lurt å gi dei unge meir politisk makt.
Representasjonen av unge er betre enn i andre land, men ei utfordring er at mange forlèt politikken, seier Mari Helliesen, doktorgradsstipendiat i samanliknande politikk.
Unge sine klimahaldningar er mindre representerte enn eldre sine.
– Klimaendringar vil ramme dei som er unge i dag i større grad enn eldre. Deira perspektiv er viktig i debattar og vedtak av klimapolitikk i dag, påpeiker Helliesen.
Vil snakke fram å vere med å bestemme
Det var kampen for skeive sine rettigheiter og flyktningkrisa som fekk Sandra Kalland Tenud til å melde seg inn i AUF som 16-åring.
Etter fleire år i kommunestyret og på fylkestinget gir ho seg.
Ho seier at unge er ei «forsvunne gruppe» i politikken.
– Det er ikkje så stort rom for unge i politikken. Ikkje berre dei som har gått studiespesialiserande og som flytter for å studere, men alle dei som blir igjen heime for å arbeide. Kvar er dei i politikken?
Unge, utdanna, og urbane kvinner opplever i større grad at dei kan vere med å påverke politikken enn middelaldrande menn på bygda, viser tal frå Innbyggerundersøkelsen.
– Yngre betyr noko
For at demokratiet skal fungere, må det brukast og vere representativt, seier Jette Christensen, tidlegare Ap-politikar og leiar av Riksvalgstyret.
– Valdeltaking er avhengig av politikken sitt innhald. Kor relevant den er, om noko står på spe og om det betyr noko at eg stiller til val.
Det er viktig at unge stiller til val for at systemet vårt skal vere legitimt og at stemmene blir høyrt, seier Christensen.
Ein lidenskap
Men nokre unge politikarar blir verande i politikken.
Erlend Svardal Bøe er stortingsrepresentant for Høgre. Som 14-åring blei han tidenes yngste fylkesleiar i eit politisk parti.
Dei gongane alderen har blitt brukt mot han er når nokon har vore veldig ueinig med han.
– Det er jo ein klassisk hersketeknikk, men når folk gjer det mot meg så tek eg det berre som eit bevis på at argumenta mine har noko for seg.
Han seier han har gått nokre rundar med seg sjølv når det har stått på som mest.
– Det å vere politisk engasjert for meg er ein lidenskap, og den dagen det går frå å vere ein lidenskap til å bli ein jobb, så skal eg slutte med politikk.