Hver tredje bedrift tror det foregår ulovlig samarbeid om pris

Stor undersøkelse avslører stor frykt for prissamarbeid i norsk næringsliv. Nå ansetter Konkurransetilsynet ny sjef fra politiet for å intensivere jakten.

Asfaltering på ring 3, Oslo

ASFALTSAKEN: Asfaltarbeidere forbedrer Ring 3 i Oslo. For ti år siden ble det avdekket ulovlig samarbeid i denne bransjen mellom NCC og Veidekke om asfaltoppdrag i Midt-Norge. I fjor avslo Høyesterett anken fra NCC som til slutt måtte betale 150 millioner kroner i gebyr. ARKIVFOTO

Foto: Sangnes Ane / Veidekke ASA

– Dette er ran av fellesskapets midler, slår konkurransedirektør Lars Sørgard fast.

I et møterom i tilsynets nye lokaler, høyt over Jernbanestasjonen i Bergen, holder Sørgard en fersk og omfattende undersøkelse i hendene. 18.000 bedrifter er spurt, 3600 bedrifter har svart.

I undersøkelsen som Kantar TNS har gjort for Konkurransetilsynet, svarer 29 prosent av bedriftene at det forekommer ulovlig samarbeid i bransjen de er en del av, enten i noen grad, ganske stor eller meget stor grad.

– Alvorlig

– Bedriftene melder at det er alvorlige former for samarbeid de tror forekommer, som prissamarbeid, anbudssamarbeid og markedsdeling. Dette er alvorlig, og det bidrar til at forbrukerne og det offentlige må betale mer for varer og tjenester, sier Sørgard.

Lars Sørgard

OVERRASKET: Konkurransedirektør Lars Sørgard synes det er alvorlig når hver tredje bedrift tror det finnes ulovlig samarbeid i egne bransjer.

Foto: Christian Lura / NRK

Noen eksempler på det tilsynet tror forekommer i større grad enn det som avdekkes, er:

  • Prissamarbeid: Bedrifter som selger samme type vare eller tjeneste, avtaler seg imellom hvilken pris de skal ta.
  • Anbudssamarbeid: Bedrifter blir enige om hvem som skal legge inn anbud på ulike offentlige oppdrag. Om for eksempel to bedrifter tar annethvert anbud istedenfor å konkurrere, vil de kunne presse prisen opp.

Nå setter Konkurransetilsynet inn flere tiltak mot det de tror er omfattende, skjult kartellvirksomhet i Norge.

Tilsynet ansetter blant annet en taktisk etterforsker. Samtidig henter de sin nye etterforskningsdirektør fra politiet.

– Vi jobber dessuten med kartellscreening, der vi systematiserer anbudsdata på jakt etter tegn på prissamarbeid og markedsdeling, sier Sørgard.

Kan få amnesti

Tilsynet har også en gruppe som jobber med tips fra privatpersoner og bedrifter. En bedrift kan slippe gebyr for ulovlig samarbeid med konkurrenter dersom de frivillig varsler og legger alle kort på bordet.

Det skjedde blant annet i saken mellom Veidekke og NCC, som for ti år siden ble tatt for å drive med ulovlig markedsdeling av asfaltoppdrag i Midt-Norge.

Veidekke bidro til at saken ble rullet opp og slapp gebyr. NCC måtte derimot betale 150 millioner kroner i gebyr.

– Likevel ble det en dyr erfaring for oss. Vi brukte mange år på å komme videre, og vi tapte både omdømme og flere titalls millioner kroner i form av blant annet advokatutgifter, sier kommunikasjonsdirektør Helge Dieset i Veidekke.

– Saken viste oss hvor store konsekvenser én person som bryter interne retningslinjer, kan påføre en stor bedrift, sier Dieset.

Asfaltsak ble intern læring

Internt i NCC brukes saken som et eksempel på hvilke konsekvenser ulovlig samarbeid kan føre til.

– Personen som gjorde dette handlet i strid med alle retningslinjer og instrukser i selskapet. Handlingene var uetiske og ikke forenlig med våre verdier. Det er ingen tvil om at saken har skadet NCC, sier Tor Heimdahl, kommunikasjonssjef i NCC Norge.

Konkurransetilsynets undersøkelse viser imidlertid at bare 20 prosent av bedriftene kjenner til amnestiordningen.

– Vi håper den kan bli mer kjent, for erfaringer fra andre land viser at en amnestiordning kan ha stor effekt, sier Sørgard.