Helsesektoren er klimaversting: Bergen satser på solceller

Globalt er det estimert at mellom fire og fem prosent av alt utslipp kommer fra helsesektoren. Det er høyere enn fly- og shipping til sammen.

Norge er en av verstingene og ligger helt i topp, viser ny studie fra Grønt helsevesen.

Det legger et tungt press på norske sykehus.

Haukeland Universitetssykehus i Bergen har store ambisjoner og satser nå på solcelleteknologi på sine nye bygg.

Hemmeligheten ligger i 1400 kvadratmeter med solcelle-vinduer.

Vil kutte 40 prosent

Klimavennlige bygg har redusert energibehovet, forklarer administrerende sykehusdirektør Eivind Hansen.

På Haukeland installeres nå den nye teknologien for første gang.

Det er ett av flere tiltak sykehuset har igangsatt for å kutte utslippene de siste åtte årene. Deres mål er å kutte 40 prosent av utslippene innen 2030.

– Alle deler av vår drift som påvirker klimaet negativt er noe vi bør jobbe med, det inkluderer blant annet transport og tilrettelegging for sykler, sier Hansen.

Haukeland har kartlagt hvor sine utslipp kommer fra siden 2013, men veien frem mot målet er fremdeles lang både for sykehuset og for sektoren som helhet.

Ingen norsk oversikt

Selv om Norge har ambisjoner om å bli klimanøytral innen kort tid, må vi nemlig til utlandet for å finne en samlet oversikt over utslipp fra norsk helsesektor.

Det kommer frem i rapporten fra Grønt helsevesen-prosjektet, som har studert utenlandske rapporter fra The Lancet og organisasjonen Healthcare without harm.

– Ser vi på helsesektoren i sin helhet, både spesialist- og primærhelsetjenesten, så har vi ikke norske tall. Vi trenger å vite hvor utslippene kommer fra, hvor utslippene er størst og dermed hvor det er mest hensiktsmessig å kutte, sier lege og stipendiat Emily McLean ved Universitetet i Bergen.

De utenlandske studiene peker på at utslippene i helsesektoren ikke er størst ved sykehusene, men i stor grad er knyttet til produksjon og transport av medisiner og medisinsk utstyr.

Dersom man inkluderer utslipp fra produksjon og transport av importert utstyr og medisiner, kan klimagassutslippene fra norsk helsesektor tilsvare hele åtte prosent av Norges totale utslipp innenlands.

Her har Norge og norske sykehus et stort ansvar til å presse leverandører til å bli mer klimavennlige, mener McLean.

– Det må vi jobbe ytterligere med, svarer Hansen ved Haukeland i Bergen.

Fire klare råd

Sykehusene kan også ta flere direkte grep, understreker McLean.

Det gjelder blant annet å se på muligheter for å unngå engangsutstyr og bedre sortere avfallet.

For å få bedre oversikt og bedre mulighetene til å nå klimamålene, gir forskerne bak rapporten fire råd til norske styresmakter:

• Nasjonalt klimaregnskap for Norges helsesektor
• Nasjonal klimaplan for helsesektoren
• Nytt kompetansesenter
• Å engasjere samtlige i helsevesenet til å bli med på å finne løsninger

McLean viser til pioneren England, som i 2020 lanserte en nullutslippsplan for sin helsesektor.

– Vi trenger noe lignende i Norge, sier hun.

Fattige land tar støyten

Høyinntektstland har et mye større klimaavtrykk i helsesektoren enn fattige land.

Mye av grunnen til det er at rike land bruker mye mer penger og ressurser på helsetilbudet til sine innbyggere, forteller McLean.

– Det er en sammenheng mellom forverringen av klimaet og den globale helseutfordringen. Derfor er det desto viktigere for oss å jobbe med å redusere klimaavtrykket, sier Hansen ved sykehuset i Bergen.

Det sier McLean seg enig i:

– Det er de fattige landene som kanskje vil se de største konsekvensene av klimaendringene, selv om de rike landene bidrar så mye til dem. Det er veldig urettferdig, sier hun.