– Dette er tåkelegging av det vi egentlig skal holde på med. Konsekvensene av innsynsbegjæringene er at vi ikke får nok tid å gjøre jobben vår, sier forskningsdirektør Geir Lasse Taranger ved Havforskningsinstituttet (HI) i Bergen.
De siste månedene har forskere ved hans institutt og Norsk Institutt for naturforskning, NINA, fått omfattende krav om innsyn i arkivene fra advokatkontoret Steenstrup Stordrange i Bergen. Til NINA er det bedt om innsyn i dokumenter helt tilbake til 1973.
Ønsker ikke oppmerksomhet
Advokat Lars Alsaker hos Steenstrup Stordrange, som har sendt innsynskravene, vil ikke fortelle hvem klienten hans er.
Etter det NRK kjenner til er NSL en sentral klient hos Steenstrup Stordrange, og de som ba om innsyn i dokumenter fra Havforskningsinstituttets lakselusstudie i Kvinnherad.
NSL organiserer små og mellomstore lakseoppdrettere.
Det har ikke lykkes NRK å få en uttalelse fra dem.
I tillegg til landsforeningen er elveeiere og oppdrettere i Hardanger blant klientene.
Flere tusen dokumenter
Havforskningsinstituttet i Bergen har et omfattende forskningsprogram for lakselus. De ser på hvordan lakselus fra oppdrettslaks påvirker vill-laksen og sjø-ørreten.
De har mottatt innsynskrav fra advokatkontoret om flere tusen dokumenter, eposter og tekstmeldinger tilbake til 1998.
Forskerne har derfor måttet jobbe med å finne fram og sende ut dokumenter.
– Jeg føler det er en trakassering av forskere. Og ikke minst handler det om en måte å diskreditere forskningen på en måte som ikke har noe med forskningen å gjøre. Det finnes allerede et internasjonalt system for å kvalitetssikre slik forskning, sier forskningssjef i NINA, Kjetil Hindar.
Havforskerne kaller de ekstreme innsynsbegjæringene en «drittpakke».
– Vi har invitert til å ta faglige diskusjoner, men det har blitt avslått, sier forskningsdirektør Taranger.
TRAKASSERING: Forskningssjef i NINA, Kjetil Hindar, mener de omfattende innsynsbegjæringene er trakassering av forskerne, og en drittpakke for å få fokus bort fra selve forskningen.
Foto: Dan Robert Larsen / NRKØkonomiske konsekvenser
I fjor vedtok Stortinget «trafikklyssystemet», et kontrollsystem for oppdrettsnæringen. Oppdretterne får kun øke produksjonen i områder der villfisken ikke er truet av lakselusen.
Havforskningsinstituttet leder overvåkningen av lakselus og derfor har deres forskningsresultater betydelige økonomiske konsekvenser for oppretterne.
Det står om hundrevis av millioner kroner.
– Det virker som om intensjonen har vært å diskreditere forskning som handler om effekten av laks og lakselus på sjøørret. Jeg skjønner ikke at noen ønsker å ødelegge for forskere som gjør den viktige jobben med å finne et et reguleringsverktøy, sier Kjetil Hinder.
Amper tid
Det har vært hete diskusjoner mellom forskere og oppdrettsnæringen den siste tiden.
I et oppvaskmøte kranglet Havforskningsinstituttet og Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) om instituttets mangeårige lakselus-studie i Etnelva og Guddalselva i Kvinnherad i Hordaland.
– HI skal være et næringsvennlig institutt, uttalte Sandberg etter møtet, og fikk kraftige reaksjoner.
- LES:
