Full krangel om krigsheltens gamle medaljer

– Det er ikke noe kjekt. Jeg gruer meg. Men det er viktig at min fars ting blir tatt vare på. For meg handler dette om ham, sier Marit Larsen, Shetlands-Larsen datter.

Mandag skal Bergen tingrett avgjøre hvem som eier medaljer, diplomer og uniformer etter Leif Andreas Larsen, også kjent som «Shetlands-Larsen».

Krigshelten fra Bergen fikk flere norske og utenlandske utmerkelser for sin innsats under andre verdenskrig, og ble en av de høyest dekorerte allierte marineoffiserer under og etter krigen.

Denne uken er det satt av tre dager til rettssaken i det som er blitt en tung familiestrid i Larsen-familien.

På ene siden står Marit Larsen. På andre siden står tre søsken og et barnebarn av Shetlands-Larsen, samt Minnesmerkekomiteen i Fyllingsdalen og komiteens styreleder Stein Ole Ugelvik Larsen.

Følg rettssaken her:

Ga bort samlingen

Tre år før han døde ga Shetlands-Larsen bort samlingen sin av blant annet medaljer og uniformer til Minnesmerkekomiteen i Fyllingsdalen. De fikk samlingen på én betingelse: At det ble reist et museum der gjenstandene skulle stilles ut.

Men foreningen reiste aldri et slikt museum. Det er bakgrunnen for at Shetlands-Larsens datter Marit har gått til privat søksmål.

Ifølge henne tilbakekalte moren hennes medaljene fra komiteen da Shetlands-Larsen døde i 1990. Medaljene ble utstilt på Bergens Sjøfartsmuseum, mens resten av samlingen ble igjen hos Minnesmerkekomiteen.

Marit Larsen hevder så at moren tilbakekalte hele samlingen i 1999. Men bare noen måneder senere døde moren.

Mesteparten av samlingen ble etter dette overlevert til Nordsjøfartsmuseet i Telavåg, som eies av Museum Vest. Samlingen har vært utstilt der siden.

• FAKTASIDE: Alt om Shetlands-Larsen

Dyp splid

Hvem eier så denne samlingen? Dette spørsmålet er både Minnesmerkekomiteen i Fyllingsdalen og arvingene seg imellom dypt uenige om.

– Medarvingene til Marit Larsen mener familien var enige om å overføre hele samlingen til Nordsjøfartsmuseet og at museet derfor ble eier. Dette finnes det ingen dokumentasjon på, og ingen avtaler er signert. Nå mener at de Minnesmerkekommiteen hele tiden har vært eier, hevder Marit Larsens advokat, Olav Lægreid.

Nordsjøfartsmuseet mener på sin side at de ikke eier samlingen.

– Dette illustrerer behovet for en rettslig avklaring av eierskapet, mener Lægreid.

– Vi eier den, uten tvil

Styreleder i Minnesmerkekomiteen, den pensjonerte UiB-professoren Stein Ole Ugelvik Larsen (som for øvrig ikke er i familie med Shetlands-Larsen), hevder at det er de som er den rettmessige eieren av samlingen, selv om de aldri fikk reist et museum slik Shetlands-Larsen ønsket.

– Denne saken skulle aldri vært for retten. Det er helt unødvendig. Vi fikk denne samlingen i gave av Leif Andreas Larsen før han døde, og vi mener den ikke kan tilbakekalles. Det er vi som eier samlingen, sier Ugelvik Larsen.

Han mener de har gjort det beste de kunne for å hedre Shetlands-Larsens minne.

– Shetlands-Larsen bodde i Fyllingsdalen og vi har reist et minnesmerke like ved. Vi har jobbet for å holde hans navn høyt i ære. Da vi ikke klarte å reise et museum på grunn av manglende bevilgninger, har samlingen blitt stilt ut på Nordsjøfartsmuseet. Det mener vi er riktig sted for denne samlingen.

– Det er synd dette har blitt en så bitter strid innad i familien, sier han.

Ikke godt nok

Både komiteen og Ugelvik Larsen personlig er saksøkt av Marit Larsen. Hun mener de ikke har tatt godt nok vare på tingene etter faren, og hevder at flere diplomer og følgeskriv har forsvunnet fra samlingen, noe komiteen avviser.

Larsen mener hun og de andre arvingene er de rettmessige eierne, og forstår ikke hvorfor ikke søsknene hennes mener det samme. Hun vil dessuten at samlingen skal stilles ut et annet sted enn Nordsjøfartsmuseet.

– Jeg vil det skal være på et statlig museum i Bergen sentrum der flere kan se det. Nordsjøfartsmuseet er ikke det rette stedet. Det er stengt store deler av året, og ingen vet at det er der ute, sier hun.

Advokat Per Sekse representerer tre barn og ett barnebarn av Shetlands-Larsen.

– De andre søsknene mener samlingen hører best hjemme på Nordsjøfartsmuseet. Deres mening er at familien ikke er eier av samlingen, men at den rettsmessig ble overlatt til minnesmerkekomiteen.

– De er ikke enige i at samlingen ble tilbakekalt. I den grad samlingen skulle tilbakekalles, burde den høre hjemme hos Nordsjøfartsmuseet, sier advokaten.

– Burde vært løst i familien

Marit Larsens halvbror Atle Sangolt står sammen med flere søsken og et barnebarn av Shetlands-Larsen som saksøkt part i striden.

Han mener striden er unødvendig og jussen enkel i saken.

– Gjenstandene gikk ut av familien med en skriftlig avtale. Den sier ingenting om at gjenstandene skal komme tilbake til familien.

– Tror du Marit Larsen har sjanse til å vinne saken?

– Det kommer an på hva dommerne sier, og det går ikke an å vite.

– Hva synes du om saken?

– Det er jo en tøvete sak, som ikke burde vært fremmet for retten. Den burde vært løst internt i familien. Nå er det en rettssak mellom to parter, mellom Marit og oss søsken. I det hele tatt er det underlig. Det er jo ganske sjelden at en rettssak blir fremmet på en slik måte, men vi får ta det som det kommer når vi kommer i rettssalen.

Han mener alt i alt grunnlaget for saken er spinkelt.

– Det blir hevdet at arvingene eier dette i et sameie, men vi har aldri eid dem og kommer aldri til å eie dem. Vår far var en høyst oppegående mann som har gitt vekk personlige gaver, og som har gjengitt det skriftlig. Vi som arvinger ønsker ikke å ha kontroll over museumsgjenstander. Det er meningsløst, mener Atle Sangolt.

– Dette er ubehagelig

Broren og hans side av familien mener kriteriet om at det skulle reises et museum er høyst usikkert og «i det blå».

– Det finnes allerede to museum, ett i Skottland og det på Telavåg. De er dedikerte og ivaretar historien på en god måte. Det er seriøse institusjoner som er beskyttet av offentlige midler med profesjonelle folk. For oss er det viktigste at tingene blir tatt vare på en trygg plass.

– Konflikten er i det hele tatt ubehagelig, tar mye tid og koster penger, sier Atle Sangolt.

Marit Larsen er klar for den flere dager lange rettssaken.

– Jeg har konkludert med at vi er uenige, men har ikke lyst å gi meg fordi jeg syns det er viktig, sier hun.