Hopp til innhold

Folk kjem ut av skapet som EU-tilhengarar

Fleire profilerte nei-folk melder overgang til ja-sida, og Europabevegelsen fortel om «stor auke» i talet på medlemmar.

Agathe Waage

FRÅ NEI TIL TJA TIL JA: – No meiner eg at norsk EU-medlemskap truleg er betre for Noreg, og for EU, seier SU-nestleiar Agathe Brautaset Waage frå Bergen.

Foto: Elevorganisasjonen

Då Agathe Brautaset Waage gjekk på ungdomsskulen og melde seg inn i Sosialistisk ungdom (SU), melde ho seg også inn i Amnesty, Solidaritetsungdom (Norsk Folkehjelp) og Nei til atomvåpen.

Dei ulike organisasjonane hang liksom saman. Av same grunn melde den unge bergensaren, som i dag er nestleiar i SU, seg også inn i Ungdom mot EU.

– Men etter kvart byrja eg å lure på om EU eigentleg var så ille, seier ho til NRK.

Ho la merke til at EU gjorde «masse bra på klima, på personvern og på forbrukarvern» og byrja å setje spørsmålsteikn ved «trusvedkjenninga» ho var programforplikta til. Ho søkte svar, men ingen av dei gav ho fred.

– Så då var eg «tja» i mange år. No meiner eg at norsk EU-medlemskap truleg er betre for Noreg, og for EU, seier ho.

I april stod ho fram som EU-tilhengjar i Klassekampen, og la til at ho trudde det var «store mørketal». Altså folk som av ulike grunnar nøler med å stå fram som EU-tilhengarar.

– Mange av venene mine som stemmer SV er positive til EU, men ytrar det ikkje høgt, sa ho.

Såg «lyset» klokka fem på morgonkvisten

Tre veker seinare tok tidlegare Venstre-leiar og tidlegare medlem i Nei til EUs Kvinnegruppe, Trine Skei Grande, bladet frå munnen.

– Eg har tenkt på om eg ville seie det høgt, men eg meiner det er viktig, forklarte ho til VG.

I ein kronikk tidfesta ho «lyset» og openberringa til klokka 05:50 24. februar. Det var augneblinken då ho skrudde på nyheitene og oppdaga at invasjonen av Ukraina var i gong.

– Hadde vi ikkje hatt den samkøyringa i EU, hadde vi hatt eit Europa i fullstendig kaos no, skriv ho.

Trine Skei Grande - Venstres valgvake på Det norske teatret. Valgvaker i Oslo på valgdagen 13. september 2021. Foto: Eskil Wie Furunes / NRK

SÅ LJOSET: – Sidan folkeavstemminga i 1994 har eg vore motstandar av norsk EU-medlemskap. Då eg vakna 24. februar, endra eg meining, seier Trine Skei Grande.

Foto: Eskil Wie Furunes / NRK

Same månad sto også Kari Henriksen (Ap) og Øystein Djupedal (tidlegare SV; no Ap) fram som EU-tilhengarar.

Medan utanriksminister Anniken Huitfeldt (Ap), som var ein ivrig EU-motstandar i 1994, ikkje lenger vil tone flagg.

– Det er heilt uinteressant kva eg meiner om norsk EU-medlemskap, seier ho til Klassekampen.

I den utanrikspolitiske forklaringa si til Stortinget i mars sa ho at «EU viser ny og konkret relevans som tryggingspolitisk aktør».

Då er tidlegare SU-leiar og no Ap-medlem Raymond Johansen meir pratsam: «EU er det beste svaret vi har på mange av utfordringane det norske samfunnet står overfor», skriv han i Aftenposten.

Johansen «kom ut» som EU-tilhengar i 1994, noko som kosta han plassen i Oslo bystyre.

Belgium EU Norway

VIL IKKJE SEIE: – Det er heilt uinteressant kva eg meiner om norsk EU-medlemskap, seier utanriksminister Anniken Huitfeldt (Ap).

Foto: Olivier Matthys / AP

– Ukraina har gitt mange ei kraftig påminning

Samstundes melder Europabevegelsen at dei har fått 800 nye medlemmer hittil i år. Det er ei firedobling i nye medlemmer.

Etter krigen har vi sett at EU-vennlege innspel har auka. Vi trur at det er to hovudgrunnar til det. Det eine handlar om behovet for å styrkje samhaldet i Europa. Det andre handlar om kampen mellom demokrati og autokrati. I aukande grad vert EU sett på som eit bolverk mot autoritære tendensar i vår tid, seier Sylo Taraku, som er rådgjevar i Tankesmien Agenda.

I Hurdalsplattforma seier Støre-regjeringa at «EØS-avtalen skal liggje til grunn for Noreg sitt forhold til Europa». Samstundes har regjeringa varsla at dei vil setje ned eit utval som skal sjå på Noreg sitt forhold til EU. Rapporten skal vere klar innan utgangen av 2023.

Då leiarane i EU vart samde om sanksjonar mot Russland, vart det gjort eit poeng av at statsminister og EU-tilhengjar Jonas Gahr Støre vart parkert i hotellbaren.

I likskap med Høgre-leiar Erna Solberg understrekar han likevel at EU-spørsmålet ikkje er ei prekær problemstilling.

– Det er ikkje aktuell politikk for regjeringa, seier han til NRK.

Landsmøtet i Høgre vedtok i april at norsk EU-medlemskap «har vorte viktigare enn nokon gong», og at partiet «vil ta ei leiande rolle i ein ny norsk EU-debatt» – mot Solbergs protestar om dårleg timing.

Regjeringsforhandlinger mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet

IKKJE PÅ DAGSORDEN: – EU-spørsmålet er ikkje aktuell politikk for regjeringa, seier Støre og Vedum.

Foto: Terje Pedersen / NTB

– EU er vårt aller viktigaste ankerfeste

I MDG går spenninga mellom leiinga og resten av partiet andre vegen. Før landsmøtet i mai gjekk leiarduoen Rasmus Hansson og Lan Marie Nguyen Berg høgt på banen og sa at invasjonen av Ukraina kalla for ein folkeavstemming om EU-medlemskap.

– Vår verdsdel står i brann. EU er vårt aller viktigaste ankerfeste, sa Rasmus Hansson til NRK.

Under landsmøtet samla partiet seg i staden om ein rundare formulering om at MDG skal «bidra aktivt» til debatt om Noreg på nytt skal søkje om EU-medlemskap.

I SV og Senterpartiet er det mindre rørsle.

– Dette er absolutt ikkje tida for ein ny EU-debatt, seier Sp-leiar Trygve Slagsvold Vedum.

Kirsti Bergstø er fungerande SV-leiar medan Audun Lysbakken er i pappapermisjon. Til NRK seier ho at SV er klar for EU-debatt «når som helst», men at politikken deira står fast.

– SV er mot norsk EU-medlemskap fordi vi ønskjer meir sjølvstyre, ikkje mindre. Meiningsmålingar viser også at det har vore stabilt fleirtal mot EU i befolkninga i 17 år.

Stortingsrepresentantene Rasmus Hansson og Lan Marie Nguyen Berg.

VERDA I BRANN: Før landsmøtet i mai sa Rasmus Hansson og Lan Marie Nguyen Berg invasjonen av Ukraina kalla for ein folkeavstemming om EU-medlemskap.

Foto: EVEN BJØRINGSØY JOHNSEN / NRK