Disse områdene mener Riksantikvaren er særlig viktige for Norge

Mellom store trær og gamle bygninger går direktør Anne Grete Honerød og viser den ærverdige hagen til Baroniet i Rosendal.

Det gamle slottet og det rike gårdslandskapet under Rosendalalpene i Kvinnherad har nå kommet med på en eksklusiv liste.

Området er en del av Riksantikvarens nye register over kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse.

– Det er veldig fint, og understreker at hele landet har interesse i disse områdene, sier Honerød.

Hordaland og Østfold først

Hordaland er sammen med Østfold plukket ut som de første fylkene med områder som kommer med i registeret.

Rosendal er et av ni områder i Hordaland som får plass på listen.

– Det er veldig gledelig, ikke minst også bygda i sin helhet. Baroniet kan ikke ses på isolert. Da slottet som senere ble baroni ble bygget, var det på grunnlag av de landskapet og bygningene i sin helhet, sier Honerød.

• Les også: Høyre vil ha en norsk kulturkanon

Klart for hele landet i 2020

Riksantikvaren skriver på sine hjemmesider at registeret er ment som et verktøy for å ivareta viktige landskapsverdier når utbyggingsprosjekter og lignende planlegges.

– I sum skal disse landskapene i Hordaland og de øvrige som kommer til, utgjøre en slags historiebok for Norge på landskapsnivå, sier det seksjonssjef Jostein Løvdal hos Riksantikvaren.

Han sier at å komme i registeret ikke betyr at landskapet er verneverdig, men at målet er å få oversikt over landskap med stor, nasjonal interesse.

– Vi er ute etter landskap som forteller sentrale og viktige historier om utvikling av landet vårt. Det har med næringsliv, bosetting, handel og historisk viktige hendelser å gjøre, sier Løvdal.

Prosjektet skal videreføres i hele landet fram mot 2020. Arbeidet er i gang i Troms, Akershus og Oppland, og det planlegges oppstart i flere fylker i 2017.

• Les også: Melgaards «dødshus» er nærmere bygging

Kan skape konflikt

Både eldre og nyere historisk tid er representert i registeret. I Hordaland er det eldste eksempelet Hespriholmen på Søre Bømlo, der steinalderfolk drev byttehandel med redskaper av grønnstein.

– I andre enden av skalaen finner man indre del av Sørfjorden i Hardanger, med kraftutbyggingslandskapet som er viktig i nasjonal sammenheng, sier Løvdal.

Han forteller at kommunene som har fått landskap på listen, stort sett har reagert positivt. Likevel kan det at et landskap er i registeret føre til interessekonflikter i eventuelle planleggingssituasjoner.

– I visse tilfeller kan registeret danne grunnlag for innsigelser mot planforslag som kommunene fremmer, sier Løvdal.

Det er også litt av poenget med registeret.

– Landskapene på listen har spesielle kvaliteter og verdier, og da vil man hele veien ha interessekonflikter som oppstår. Jeg tror at registeret kan være et verktøy for å reflektere over eventuelle ønsker og utbyggingsplaner, hvor man kan veie de opp mot verdien som ligger i landskapene, sier Honerø ved Baroniet.

• Les også: – Det viktigste arkeologiske funnet i Norge etter krigen