Sjekk hvordan Bybanen kan bli

Bybanen langs Bryggen

Bybanen i tunnel

Det første virkelig viktige møtet i saken foregår tirsdag kveld. Høyre i Bergen har planer om å bli enige om hvilken trasé partiet vil gå for. Høyres gruppeleder, Dag Skansen går for alternativ 1A: bane langs Bryggen. Det samme har den tidligere byrådslederen, Monica Mæland, gjort. Det er derfor knyttet en viss prestisje opp mot valget av bybanetrase i partiet.

– Mitt spørsmål til dem som ønsker tunnel er følgende: Er de villig til å ta risikoen for at vi kan få store skader i Vågsbunnen, noe et bredt fagmiljø har advart mot? sa Skansen til NRK i går.

Men ikke alle i Høyre ønsker bybanen over Bryggen Stortings- og bystyrerepresentanten, Peter Christian Frølich, drømmer om et både bilfritt og bybanefritt område framfor Bryggen.

Uklart om Høyre vil binde bystyregruppen

Det er stilt spenning til om Høyre vil binde bystyregruppen når saken skal behandles av bystyret etter nyttår. Dersom ikke det skjer kan fem utbrytere være nok til at bybanen blir lagt i tunnel.

Torsdag skal Arbeiderpartiet ta stilling til hvor bybanen mot Åsane skal gå. Også her er partiet delt. Gruppeleder Harald Schjelderup og AUF-leder Øystein Hassel har begge signalisert at de vil ha banen i tunnel. Leder Marte Mjøs Persen i Arbeiderpartiet i Bergen ønsker imidlertid banen i spor over Bryggen.

Avgjørelsen byens to største partier lander på, kan bli helt avgjørende for det endelige vedtaket bystyret i Bergen skal gjøre 22. januar neste år.

Men det er ikke bare politikerne som er uenige om hvor Bybanen til Åsane skal gå. Også ekspertisen strides. For eksempel ønsker byantikvaren at banen skal gå over Bryggen, men riksantikvaren er imot dette.

Bryggen viktig for bergenserne

Men hva er det ved Bryggen som skaper det store engasjementet som Bergenserne viser?

Professor Geir Atle Ersland ved Universitetet i Bergen setter likhetstegn mellom Bryggen og byens opphav.

– Det er her det unike ved Bryggen som kulturminne ligger. Den har røtter som kan spores helt tilbake til byens opprinnelse. Kanskje helt tilbake til slutten av 1000-tallet eller begynnelsen av 1100-tallet, sier Ersland.

– Deretter har Bryggen ekspandert utover i Vågen gjennom århundrene og blitt til de husrekkene som vi ser i dag. Dette er et kulturminne som er helt unikt i nordeuropeisk sammenheng.

Bryggen i dag står i samme mønster som den gangen den ble skapt Den har vært herjet av branner en rekke ganger, ikke minst var det tilfelle i middelalderen. Den ble imidlertid alltid bygget opp igjen slik den hadde vært.

Deler av Bryggen revet

På slutten av 1800-tallet var kravet til byutvikling større enn tidligere. Bryggen var ikke lenger heller så viktig for tørrfiskeksporten. Halvparten av Bryggen ble kjøpt opp av investorer og sanert.

Det var meningen at det samme skulle skje med resten av Bryggen, men så kom første verdenskrig og stoppet planene. Den store bybrannen i 1916 gjorde også at bergenserne fikk andre ting å tenke på. Ut på 1930-tallet våknet rivningsdebatten igjen, men så kom andre verdenskrig.

Bryggen er blant de aller beste overleveringene av den Hanseatiske handelskulturen. For okkupasjonsmakten under andre verdenskrig ble Bryggen derfor et viktig kulturminne.

To måter å se Bryggen på

I 1955 brant halvparten av det som var igjen av Bryggen. Gjennom utgravninger fikk man derfor nå et innblikk i hvor vkitig Bryggen er for Bergens historie.

Hvorfor vekker Bryggen så sterke meninger hos bergenserne?

– Den er blitt en identitetsmarkør for mange. Noen er vare for symbolverdien. For andre dreier det seg om å se Bryggen i en totalitet, sier professor Geir Atle Ersland.

– Så når debatten nå hardner til er det rett og slett fordi man diskuterer om Bryggen sin verdi kan sees i en videre sammenheng, eller om det er husrekken i seg selv som er det viktigste.