I Solheimsviken i Bergen reiser det seg et fem-etasjer høyt kontorbygg i massivtre. Det blir byens første og største som er bygget i dette materialet.
Byggherren GC Rieber Eiendom er en av flere private aktører som har strammet inn sine egne krav til klimavennlig bygging.
– Energien til dette bygget kommer fra solceller på taket, brukte el-batteri i kjelleren og fra fjernvarme. Kjølingen av bygget kommer fra kaldt sjøvann fra 100 meters dybde i Byfjorden. Alle disse grepene tar vi for å tilfredsstille kundenes fremtidige miljøkrav, sier administrerende direktør Tor Instanes.
Kontorbygget «Skipet» er bare ett av mange bærekraftige bygg som har blitt reist i Norge de siste årene. Satsingen på «grønne» bygg har økt etter at internasjonal sertifisering for bærekraftige bygg kom i 2011.
Nå ønsker aktørene en raskere klimautvikling i byggebransjen.
«SKIPET»: BKK og Norwegian Hull Club flytter inn i kontorlokalene når bygget står ferdig i 2020.
Foto: Ingrid Aarekol / NRKHar egne miljøkrav
Direktør Instanes mener myndighetene henger etter, og krever at staten nå strammer inn klimakravene i byggebransjen.
– Miljøkravene i byggteknisk forskrift er ikke strenge nok. Vi klarer ikke leve opp til markedets fremtidige miljøkrav om vi ikke stiller mer ambisiøse krav til oss selv enn det staten gjør, mener Instanes.
«Skipet» i Solheimsviken har 50 prosent lavere C02-avtrykk enn et tilsvarende bygg reist på gamlemåten, og tilfredsstiller kravene til miljøsertifiseringsverktøyet som bransjen selv bruker.
Verktøyet kalles BREEAM (se faktaboks) og måler om nye bygg når opp til helt konkrete miljøkrav.
BÆREKRAFTIG SKOLE: Nye Horten videregående skole i Vestfold, som åpner til høsten, blir et av de mest miljøvennlige bygningene i Norge. Bygget skal kun driftes av fornybar energi. Tre er det mest brukte byggematerialet.
Foto: LINK arkitekturMener staten bør ta mer ansvar som leieaktør
Ifølge Statsbygg leier staten rundt 7 millioner kvadratmeter for sin sivile virksomhet i Norge. Men de stiller ikke sertifiseringskrav til bygg som leies av dem.
Instanes mener staten bør gå foran med et godt eksempel.
– Hvis staten hadde stilt krav til BREEAM-sertifisering når de leier kontorlokaler, så hadde vi levert enda høyere standard. Da måtte vi konkurrert for å vinne statlige og kommunale kontrakter, sier han.
Og ifølge Link arkitektur, som står bak Nye Horten videregående skole, har flere og flere byggherrer miljøambisjoner.
- Les også:
MASSIVTRE: Massivtre er limtrebjelker limt i samme lengderetning og krysslaminerte dekker limt sammen vinkelrett oppå hverandre. Dette gjør at trevirket får mer styrke i flere retninger og kan brukes blant annet som bærebjelker i bygninger.
Foto: Ingrid Aarekol / NRKRegjeringen tar selvkritikk
Daglig leder Katharina Bramslev i Grønn Byggallianse, som utsteder den norske tilpasningen av klimasertifikatene, er enig i at staten henger langt etter de private.
– Staten kan velge å bestille bygg med høye miljøambisjoner. Det ville hatt stor effekt for å få opp miljøtilstanden i norske bygg, mener Bramslev.
KRITISK: Administrerende direktør i GC Rieber, Tor Instanes, er kritisk til at stat og kommune ikke har tatt mer ansvar for å stille klimakrav til byggebransjen.
Foto: Ingrid Aarekol / NRKRegjeringen innrømmer at de ikke gjør nok i dag.
– Vi har nettopp levert en stortingsmelding om offentlige anskaffelser, der staten skal sette klima- og miljøkrav til kjøp av varer og tjenester. Dette er det vi allerede gjør i dag. Men så gjør vi ikke nok. Det skal vi se mer på gjennom en konkret statlig handlingsplan, sier statssekretær Atle Hamar (V) i Klima- og miljødepartementet.
Bransjens eget verktøy, BREEAM, er noe regjeringen vil vurdere.
– Det er et veldig godt innspill. Norge har tatt store steg i henhold til maritim sektor og grønn skipsfart. Nå står bygg- og anleggsbransjen for tur, sier Hamar.
