Hopp til innhold

«Brudeferden» hjem til Hardanger

Folk i Hardanger gleder seg! Nå blir «Brudeferden» snart å se på «hjemlige» trakter. Men hvor i Hardanger er motivet egentlig hentet fra?

Brudeferden i Hardanger

«BRUDEFERDEN I HARDANGER»: Denne versjonen er malt av Tidemand og Gude i 1853.

Foto: Kunsthuset Kabuso

«Brudeferden i Hardanger» ble malt i to ulike versjoner. Det er den siste versjonen fra 1853 som når skal stilles ut på kunsthuset Kabuso i Øystese i Hardanger.

Mens den første versjonen er ustilt i Nasjonalgalleriet i Oslo er den siste i privat eie. Hvem som eier bildet vil ikke faglig leder Heidi Ann Jaeger ved kunstmuseet Kabuso ut med.

– Nei, det er hemmelig. Det dreier seg imidlertid om en norsk eier, sier Jaeger.

Hva er et slikt kunstverk verdt?

– Det er så å si umulig å anslå. Dette dreier seg om et av Norges mest kjente signalkuntsverk.

Hun mener sikkerheten rundt utstillingen er godt ivaretatt. Det blir ekstra mange på jobb på kunsthuset Kabuso denne sommeren.

Ikke vist i Hardanger på 40 år

Utstillingen åpner 31. mai og er åpen til utgangen av august. Heidi Ann Jaeger i Kabuso er stolt over at «Brudeferden» nå vender hjem.

Bildet har ikke vært vist på «hjemlige trakter på 40 år. Sist det skjedde var på Hardanger Folkemuseum på Utne i 1974.

– Jeg har arbeidet her ved kunstmuseet nå i fem år. Helt fra jeg kom har folk spurt etter dette kunstverket. Derfor er vi svært glad for at vi nå endelig kan vise det frem, sier Jaeger.

Ingebrigt Vik museet 52 opplevingar

NATURSKJØNNE OMGIVELSER: Kunsthuset Kabuso ligger vakkert til i Øystese

Foto: Helge Skodvin / Kunstmuseet Kabuso

Motivkrangel

Ekspertene har aldri klart å bli enige om hvor i Hardanger motivet er hentet fra. Hvis det da i det hele tatt er hentet fra Hardanger. Noen påstår faktisk at Tidemand og Gude kan ha hentet motivet til bildet fra Lustrafjorden i Sogn.

Likevel mener de fleste kunstkjennere at det er Hardanger som er stedet. Blant forslagene til steder er Sandvinvatnet i Odda og Lofthus i Ullensvang.

Sannsynligvis blir man aldri enige. Landskapsmotivene fra 1840 og 1853 er også så vidt forskjellige så kanskje er det flere steder i Hardanger som kan påberope seg eierskap til det kjente maleriet.

Brudeferden i Hardanger

1848-UTGAVEN: Slik ser den første versjonen av «Brudeferden» ut. Ser du forskjellen fra 1853-utgaven øverst på siden?

Foto: Tidemand og Gude / Nasjonalmuseet