En buss ble funnet med tre drepte personer ombord. En asylsøker fra Sør-Sudan er mistenkt for drapene. Drapssaken i Årdal fikk spesialist i klinisk psykologi, Anne Cecilie Johnsen, til å tenke på de mest desperate asylsøkerne hun har møtt.
– Jeg har møtt mange som er svært psykisk syke. Jeg synes egentlig det er rart at det ikke har skjedd flere tragiske hendelser, sånn som dessverre har skjedd nå, sier Johnsen.
- CARL I. HAGEN:
Hun har hatt ansvaret for tilbudet til 400 asylsøkere i Vestfold, og sitter nå i et utvalg for Helsedirektoratet. Johnsen understreker at hun ikke kjenner detaljene i saken i Årdal, men mener uansett hendelsen må få følger.
– Dette var en svært alvorlig handling. Det skjer svært sjeldent, men jeg mener det er naturlig å se på behandlingstilbudet og omsorgstilbudet denne gruppen mennesker får. Det er ikke godt nok.
Sprikende tilbud i kommunene
Asylmottakene, fastlegene og sykepleierne i kommunene skal fange opp psykisk syke. Helseforetakene skal gi behandlingstilbud, gjennom spesialisthelsetjenesten. Men dette fungerer ikke idag, ifølge Johnsen.
VIL TA GREP: Helseminister Bent Høie (H).
Foto: Aas, Erlend / Scanpix– Hvor godt tilbud de får, kommer helt an på de som jobber i den enkelte kommunen. Noen er interesserte og har kompetanse, mens andre steder er det lite av det.
- LES OGSÅ:
Med asylmottak spredt i kommunene og ingen rutine for mental helseundersøkelse, virker det tilfeldig hvilket tilbud man får, ifølge psykologspesialisten.
– Det er mange som ikke har kompetansen som trengs til å jobbe med asylsøkere. Mange psykisk syke blir aldri plukket opp, sier Johnsen.
Ingen symptomer hos den siktede
Asylsøkeren siktet for drapene i går, kom til Hero sitt asylmottak i Årdal den 26. august.
Han fikk avslag på asylsøknaden fordi han først søkte asyl i Spania. Etter Dublinavtalen skulle han derfor sendes tilbake til landet han først søkte asyl i.
– Det var ikke tegn på at han var i ubalanse. Han har levd et normalt liv her i Årdal og deltatt i programmer. Han viste ikke tegn som gjorde at det var grunn til bekymring, sier Tor Brekke, assisterende direktør i Hero.
Mannen fikk avslaget allerede i juni. Gårsdagens hendelse har utløst frykt hos de andre beboerne, ifølge Brekke.
– Mange er fortvilet. De forstår at det utløser frykt, bekymring og skepsis til asylsøkere hos befolkningen, sier Brekke.
– Kunne dere gjort noe annerledes, for å unngå dette?
– Det er ikke ting som tyder på at vi burde ha oppdaget dette. Men selvfølgelig er det spørsmål vi stiller oss og vil gå gjennom.
Helseministeren: – Vil se på tilbudet
– Kritikken er en viktig tilbakemelding. Nå skal justisministeren følge opp ønsket fra regjeringen om mer differensierte asylmottak. Da er det naturlig å se på behovet for mer systematisk helsetilbud, sier helseminister Bent Høie (H).
Den nye regjeringen vil redusere tiden asylsøkere bor på asylmottak. Flere asylsøkere har fortalt at selve bosituasjonen gjør dem syke.
– Vi har sagt at denne regjeringen skal satse på psykisk helse. Vi skal bygge ut tilbudet i kommunene, og det vil også asylsøkerne få benytte seg av, sier Høie.
– Samtidig er det viktig å si at vi ikke vet om denne tragiske hendelsen i Årdal er knyttet til en person med psykiske helseprobelmer, sier helseministeren.
Får avslag på søknad om hjelp
Selv om psykiske traumer blir oppdaget, er det ikke sikkert at asylsøkere får behandlingen de trenger. Leger opplever å få avslag av psykologene.
KLAR OVER UTFORDRINGENE: Anne Cecilie Daae, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet.
Foto: Helsedirektoratet– Psykologene kan si at de ikke vil begynne en behandling, fordi de ikke vet om asylsøkeren er i landet lenge nok til å gjennomføre den. Det er gammeldags, sier Johnsen.
Ifølge Helsedirektoratet skal det heller ikke skje. Psykologene i spesialisthelsetjenesten skal ikke vurdere asylstatusen når de vurderer pasienten.
– Helsepersonell er forpliktet til å vurdere pasienten her og nå. De har krav på langtidsbehandling dersom de har behov for det, sier Cecilie Daae, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet.
Direktoratet: – Vi har utfordringer
Johnsen og flere fagpersoner innen psykologi og asylsøkere har dannet en egen gruppe som forsøker å legge press på politikerne. Gruppen har tatt navnet RESTORE, og jobber for å få til et eget senter for sterkt traumatiserte asylsøkere.
– Vi har klaget på dagens ordning mange ganger. Det blir ikke hørt, sier Johnsen.
– Vi er klar over at vi har noen utfordringer, og at fagpersoner har pekt på noen av dem, sier Daae.
Særlig to problemer melder seg, ifølge Daae. Mangel på kompetanse og tid til pasientene.
– Dette er en sårbar gruppe, mange har mye traumer med seg. Det å sikre at vi klarer å fange dem opp, er en utfordring, sier Daae.
- LES OGSÅ:
