950 år med Bergen - her er bergensernes sprøeste påfunn

Hopp til innhold

I år feirer Bergen at det kun er femti år til byen kan feire tusenårsjubileum. I den anledning gjør vi et lite tilbakeblikk på et utvalg sprø ting denne byen har stelt i stand.

I arbeidet har vi fått hjelp av historiker Morten Hammerborg, forfatteren av boken «Bergenseren - en historisk analyse».

– Hvis det er én ting bergenserne er verdensmestre i, så er det å feire seg selv, sier Hammerborg.

SE VIDEO: Dette er hemmeligheten til alle bergensere

Dessverre fins det ikke så mye fjernsynsopptak eller radio fra byens første 850 år, så alt i denne oversikten er fra de siste hundre år.

Bli med oss på en skål for 950-årsjubilanten og nyt disse uforglemmelige øyeblikkene som bergenserne har gitt oss:

Da Nystemten ble fjernet fra Festspillene
Bergen i tog for sparket Brann-spiss
Folkefest for politimester Rolf B. Wegner
Ikke kødd med jernbanestasjonen!
Da nostalgi erstattet strilehetsen
Demonstrasjon og opptøyer mot navnebytte til Bjørgvin
Skihopp i mai for Eurovision
Sykkelfest med tidenes blåmandag
Ny Brann-trener tatt imot som Messias - rykket ned
Bergensk 17. mai-feiring

Da Nystemten ble fjernet fra Festspillene (1998)

Islandske Bergljót Jónsdóttir ble betegnet som et overraskende og spennende valg av festspilldirektør da hun ble ansatt i 1995. Men tre år etter skaffet hun seg mange uvenner i Bergen da hun brøt med lang tradisjon og kuttet byens nasjonalsang «Nystemten» på festspillåpningen.

Beslutningen førte til telefonstorm til NRK Hordaland og avisredaksjonene i byen. Fremskrittspartiets Terje Knudsen gikk på talerstolen i Stortinget og ba kulturministeren gripe inn for å kunne videreføre «denne store kulturbegivenhet».

Jónsdóttir, populært kalt «Bella», var ikke til å rikke.

Men det var ikke bergenserne heller. Noe som ble ettertrykkelig bevist da det patriotiske publikummet i Grieghallen nektet å bøye seg for festspilldirektørens beslutning og sang «Nystemten» som allsang.

Avsyngingen skjedde spontant etter «Ja, vi elsker», med kongeparet på vei ut av bygget, og publikum fortsatt stående i salen.

Arne Bendiksen på rad 17 var en av forsangerne og hevdet overfor Bergens Tidende etterpå at det hele ikke var planlagt.

– Jeg bare begynte når jeg følte jeg måtte, forklarte hitmakeren og plateprodusenten, som tydelig lot det skinne gjennom hva han mente om festspilldirektørens beslutning.

– Festspillene er til for publikum, publikum er ikke til for Festspillene, tordnet Bendiksen.

Bergljót Jónsdóttir overlevde «Nystemten-gate» og ble værende i stillingen til 2004. Året etter var Nystemten tilbake i åpningsseremonien.

Hør radioinnslaget her:

Nystemten kan du like godt lære deg først som sist, for den kommer vi tilbake mange ganger.

Bergen i tog for sparket Brann-spiss (1995)

Alt lå til rette for suksess. Brann hadde en profilert trener i frakk, en skikkelig storscorer og kun en formsvikt på høsten gjorde at det ikke ble medaljer i 1994. Hele Bergen var sikre på gull i 1995.

Så, helt ut av det blå, fikk lagets målmaskin, lokale Trond Egil Soltvedt, plutselig sparken av årsaker som fortsatt ikke helt er offentlig kjent, men som der og da ble stemplet som «illojalitet». Ytterligere tre Brann-spillere ble straffet i saken.

Byen formelig eksploderte i raseri og unison støtte til den sparkede strilen fra Stanghelle.

Søndag 26. mars 1995 gikk ca. 300 Brann-fans i tog fra Torgallmenningen til Brann Stadion, hvor skjellsordene haglet mot trener Hallvar Thoresen og sportslig leder Anders Giske.

Utenfor stadion tente fansen fyr på en t-skjorte med motiv av Brann-treneren og stod samlet rundt bålet mens de sang «Reis hém, Hallvar!».

Rosenborg tok imot Soltvedt med åpne armer og bød på både cup- og seriemesterskap den første sesongen. Strilen scoret til og med i gjensynet med Brann i Bergen. Mange Brann-supportere applauderte.

I slutten av juni lå Brann på nedrykksplass, og etter 0-4 hjemme mot Start hadde styret fått nok. Thoresen fikk sparken og ble erstattet av tidligere Fyllingen-trener Kjell Tennfjord.

Året etter kjempet klubben om medaljer og kvalifiserte seg til kvartfinale i europacupen.

Hør radioinnslaget her:

Folkefest for politimester Wegner (1997)

Rolf B. Wegner ble raskt en svært populær politimester i en by hvor tilliten til politikammeret ofte har vært tynnslitt. Den joviale østlendingen med tversoversløyfen gikk selv patrulje i Bergens gater og pratet med folk.

Bergenseren trykket derfor Wegner til sitt bryst og støttet ham også da han ble etterforsket og siktet av SEFO, nå erstattet av Spesialenheten for politisaker.

Det var Wegners engasjement i «rådmannssaken» som førte til etterforskning. Midt på 90-tallet ble den daværende rådmannen i Bergen tiltalt for forsikringssvindel og falske anmeldelser. Rådmannen ble frikjent i lagmannsretten, men hans kone ble dømt. Senere ble også hun frikjent etter at saken ble gjenopptatt.

Politimesteren blandet seg inn til fordel for rådmannen mens saken var under etterforskning, og det ble påstått at det var en «skjult forbindelse» mellom Wegner og rådmannen.

Wegner ble siktet for grov uforstand i tjenesten våren 1997. Han tok da permisjon til saken mot ham ble henlagt på senhøsten samme år.

Da politimesteren returnerte til tjeneste i Bergen, ble han møtt med blomster og gratulasjoner på Flesland. Derfra ble han kjørt i en staselig veteranbil til Torgutstikkeren i Bergen sentrum, hvor flere tusen bergensere hadde møtt opp for å ønske politimesteren velkommen tilbake.

I kjent bergensk folkefest-stil ble Wegner møtt med både hornmusikk, nykomponerte trubadurviser og avsynging av Nystemten. Samt hundrevis av håndtrykk, klemmer og ikke minst mange kyss på kinnet fra småfnisende bergensfruer.

– Av og til klikker det mellom bergenserne og folk som kommer utenfra, og da kan de ende opp med en enorm popularitet. Wegner ble oppfattet som bra for byen og en av oss. I slike situasjoner blir eventuelle lovbrudd eller mistanker om lovbrudd irrelevante, fordi de er bra for Bergen, sier Morten Hammerborg, og drar paralleller til Reksten- og Drevland-sakene.

Politimesteren selv virket en smule brydd over den storslåtte mottakelsen, men takket pent for mottakelsen fra talerstolen og beklaget samtidig ukloke valg i rådmannssaken.

Hør radioinnslaget her:

Ikke kødd med jernbanestasjonen! (2017)

«Geilo stasjon» er greit. «Drammen stasjon»? Helmaks! Men ikke kom og fortell bergenserne at endestoppet på Bergensbanen heter «Bergen stasjon». Da klikker det!

Og enda mer om man er så frekk å henge opp et skilt!

Det var dette bergenserne var opptatt av våren 2017. Reaksjonene var sterke da Bane Nor var så frekke å tro at navnestandarden de bruker i resten av landet også skulle funke mellom de sju fjell og ikke minst over inngangen på togstasjonen.

For det heter jo ikke «Bergen stasjon», må vite. Nei, her sier man «Jernbanestasjonen», eventuelt bare «Jernbanen».

Forfatteren Stig Holmås og NRK-programleder Ole Torp var kjente bergensere som sang ut om navnebyttet. Lokalavisene hengte seg på, og til slutt ble motstanden så stor at Bane Nor ikke så noen annen løsning enn å ta ned skiltet.

– Vi har valgt å lytte til misnøyen fra mange bergensere, sier kommunikasjonsdirektør Kristin Paus i Bane Nor til NRK da skiltet ble skrudd ned 4. april 2017.

Navnet «Bergen stasjon» eksisterer dog fortsatt, i togrutene. Bruken av navnet muntlig er nå blitt valgfritt for konduktørene, så det kan hende du får høre det over høyttaleren neste gang toget ditt glir inn på perrongen i Bergen.

Hvis konduktøren tør, da.

Hør radioinnslaget her:

Da nostalgi erstattet strilehetsen

«Stril» var lenge et av de verste skjellsordene du kunne høre i Bergen. Betegnelsen ble brukt på fattige fiskerbønder fra byens omegn, som kom inn til Torget for å selge fisk.

– Mange andre steder var det skille mellom bymann og bonde og ha et negativt syn, men bare i Bergen oppstår det et eget skjellsord, forteller historiker Morten Hammerborg.

Litt av forklaringen er at Bergen hadde et stort tilsig av internasjonalt borgerskap på 1500-, 1600- og 1700-tallet som fikk bergenserne til å betrakte Bergen mer som en egen bystat enn som en by i Norge.

– Strilen var heller ikke viktig for bergenserens økonomi. Andre steder levde man av å eksportere det som fantes i nærområdet. Men bergenserne levde av fisk fra Nord-Norge, sier Hammerborg.

I etterkrigstiden tok strilene eierskap til begrepet og snudde det til en hedersbetegnelse. Samtidig fikk stadig flere striler seg jobb i by'n og mange bergenserne flyttet ut «på landet».

Stoltheten blant strilene førte til en kulturell oppblomstring, hvor artister som Salhuskvintetten, Ivar Medaas, Johannes Kleppevik og senere Vinskvetten gjorde seg bemerket nasjonalt.

Den store forsoningen skjedde torsdag 2. juni 1977, på den første «Torgdagen» i Bergen. Folkefesten som hyllet de tette båndene mellom bymann og stril kom i stand på initiativ fra trubadur Johannes Kleppevik og skuespiller, buekorpsveteran og senere borgermester i Gamle Bergen, Rolf Berntzen.

Ifølge Bergens Tidende var det mer folk ute i gatene enn på 17. mai, og på Torget stod erkebergenser Berntzen kledd i gamle strileklær og tok imot et hav av gamle fiskebåter fra Strilelandet. Etterpå ble det god gammel handel på Torget, hvor bergenserne på forhånd hadde fått instrukser om å prute, slik man gjorde i gamle dager.

– Strilen iscenesettes fortsatt som bergenserens motsetning, men nå med bergenseren i litt negativ betydning. Blant strilene fremstilles bergenseren som en feststemt posør, men en ellers litt tom figur, sier Hammerborg.

Torgdagen ble flyttet til en lørdag året etter og er siden blitt en årvis folkefest i Bergen.

Hør radioinnslaget her:

Demonstrasjon og opptøyer mot navnebytte

Det blir kalt den største massedemonstrasjonen i Bergens historie. For rasende bergensere gikk mann av huse for å vise hva de mente da det i 1929 ble foreslått å skifte navn på byen til Bjørgvin - som byen het i eldre tider.

Kampanjen for å fornorske danskklingende bynavn i Norge hadde sin opprinnelse i nynorskbevegelsen, som i 1925 lyktes i å få Kristiania omdøpt til Oslo. 14. juni bestemte Stortinget at Trondhjem skulle hete Nidaros fra 1930.

Inspirert av dette foreslo de ca. 150 medlemmene i Bondeungdomslaget Ervingen at kanskje Bergen også burde bytte tilbake til sitt opprinnelige navn.

Da tok det fyr!

18. juni 1929 strømmet de ut i gatene for å protestere vilt mot forslaget, som byens befolkning fryktet skulle få gehør hos makthaverne i Oslo.

Rundt 25.000 mennesker møtte opp ved Holbergstatuen på Vågsallmenningen. Derfra delte massen seg i tre demonstrasjonstog, hvert med sitt eget korps i front, og møttes på Festplassen, hvor det ble holdt flammende appeller mot Bjørgvin-navnet.

– Vi vil forsvare vår rett til selv å bestemme byens navn, det navn som vi er stolt av, det navn og den by vi elsker, det navn som har gjort byen kjendt ute i den store verden. Bjørgvin kan være bra nok navn på en kaffistova eller en smørfabrikk. Men aldri som navn på vår by Bergen, sa bankkasserer Wilhelm Eliassen til folkemassene, ifølge Bergens Arbeiderblad (nå Bergensavisen).

Det hele ble selvsagt avsluttet med allsang på Nystemten.

Men bergenserne gikk ikke rett hjem etterpå. Flere samlet seg utenfor trykkeriet til nynorskavisen Gula Tidend i Nye Sandviksvei. Rasende nynorskmotstandere kastet stein på bygget til ikke et vindu var helt. To ansatte ble skadd i opptøyene.

Etterpå flyttet bråket seg til kaffistover og jernbanestasjonen, hvor skilt på landsmål ble revet ned.

Bergens Tidende, som ikke la skjul på sitt standpunkt om navnebyttet, beklaget sterkt at det hele utartet:

«Desværre foranstaltet endel unge mennesker enkelte ekstrademontrationer efterpaa. Det bør være klart for enhver, at pøbeloptiøer langt fra gagner en god sak, tvertom.»

Etter den dagen har det aldri vært noe mer diskusjon om navneskifte.

– Det tåles ikke når noen prøver å omskape Bergen i sitt bilde. Da vekkes raseriet til live, sier historiker Morten Hammerborg.

Hør radioinnslaget her:

Skihopp i mai for Eurovision

Hva har hopping på ski med Eurovision Song Contest å gjøre? Absolutt ingenting, med mindre Bergen er vertskap. For én uke i 1986 byen stod fullstendig på hodet og elsket hvert sekund av å være i hele Europas søkelys.

Etter Bobbysocks-seieren i 1985 klarte Bergen sensasjonelt å kuppe melodifesten med 700 millioner seere rett foran nesen på Oslo og Stavanger, selv om begge byene hadde arenaer med langt større publikumskapasitet.

Folkefesten i dagene før falt sammen med starten på jappetiden og voldsomme mengder Hollywood-glam på TV. Vikingskip på byfjorden, vardebrenning på byfjellene og et gigantisk fyrverkeri og lasershow var noe av innholdet.

Det villeste påfunnet var nok da flere tonn med snø ble hentet ned fra Finse for å lage hoppbakke nedenfor Johanneskirken. Femten tusen møtte opp for å se «hopprennet» midt i Bergen sentrum, som Roger Ruud vant på beskjedne 21 meter.

Aftenposten betraktet det hele med forundring og skrev underveis at selve Eurovision-finalen kom til å bli et antiklimaks etter folkefesten.

På selve dagen, 3. mai 1986, var skandalen et faktum allerede før sendingen var i gang, da sikkerheten utenfor sviktet totalt. En kvinne klarte å helle illeluktende væske over daværende Kronprinsesse Sonja da kronprinsparet var på vei inn i Grieghallen.

Ketil Stokkan sang «Romeo» for Norge, den belgiske 13-åringen Sandra Kim vant med «J'aime la vie», men finalen huskes best som det store gjennombruddet for bergensernes egen yndling, da 17 år gamle Sissel Kyrkjebø.

Den lokale sangstjernen opptrådte i et forhåndsinnspilt nummer med Steinar Ofsdal, før hun kledd i bergensbunad sang Nystemten fra scenen og fikk over 1500 bergensere til å reise seg og synge med.

Sett med bergenske øyne ble altså Eurovision i Bergen vunnet av en bergenser - og dermed hele Bergen. Skulle bare mangle.

Hør radioinnslaget her:

Sykkelfest med tidenes blåmandag

Tvilen var stor i forkant av Sykkel-VM i september 2017, som byen snappet foran nesen på Innsbruck, Melbourne og Bogatá. Bergenspressen fokuserte på stengte veier, strenge sikkerhetstiltak og vanskelige forhold for butikkene langs traséen.

Men så kom mesterskapet, og jammen slo ikke værgudene til med strålende sol og sommertemperaturer hele uken på det pågikk.

Bergenseren luktet plutselig ny folkefest, sprang ut i finværet og stilte seg jublende opp ved løypen.

– Det var smått absurde scener, ikke minst dagen syklistene syklet oppover mot Fløyen. Folk jublet selv da det ikke var syklister der. Et ekorn fikk voldsomme jubelbrøl. Det samme fikk politiets motorsykler. Syklingen var egentlig helt irrelevant, sier Morten Hammerborg.

Byrådsleder Harald Schjelderup (Ap) sa etterpå at han var stolt og rørt over mesterskapet.

– Bergenserne har gjort VM til noe mer enn bare et sykkelløp og stelt i stand en folkefest som vil gå inn i historiebøkene, sa Schjelderup til NRK ved mesterskapets slutt.

Likevel endte arrangørselskapet opp med et dundrende underskudd etter verdensmesterskapet i Bergen. Selskapet slo seg konkurs, og det kom inn krav på til sammen 98 millioner til konkursboet.

En NTNU-rapport om Sykkel-VM i Bergen slo fast at arrangøren Bergen 2017 manglet en overordnet plan og drev med høy risiko og optimisme.

Hør radioinnslaget her:

Ny Brann-trener tatt imot som Messias

3. desember 2013 ble den meritterte svenske fotballtreneren Rikard Norling tatt imot i Bergen som om han var Messias. Fansen tok imot ham med nødbluss utenfor Brann Stadion, og svensken sjarmerte hele byen i senk ved å snakke om gull allerede fra første stund.

Det gikk som det ofte gjør når bergensere er høyt oppe: Rett på dunken.

Norlings Brann-lag gikk rett og slett på trynet så det sang. En grusom sesong nådde bunnen da laget ble slått og tidvis rundspilt av Mjøndalen i kvalik. Brann rykket ned for første gang siden 1985.

Etterpå stod Norling rakrygget midt blant fortvilte fans og tok imot både kjeft og spørsmål om han ville trekke seg. Svensken insisterte på å bli med Brann ned i 1. divisjon, men maktet heller ikke der å løfte laget.

Etter 1-4-tap for Levanger borte 26. mai 2015, hvor Norling igjen gikk bort til fansen for å be om unnskyldning, var det slutt.

27. mai 2015 fikk han sparken og ble erstattet med Lars Arne Nilsen, som trente laget til opprykk samme høst.

Kjærlighetsforholdet mellom den sjarmerende svensken og suksesstørste Bergen var dog så sterkt at det fortsatt fins mange Brann-fans av alle kjønn som (under normale omstendigheter) gladelig hadde takket ja til en skikkelig bamseklem fra Rikard Norling.

Hør radioinnslaget her:

Bergensk 17. mai-feiring

Kongefamilien, Slottet, barnetog og TV-overføring. Ka é det mot Bergen?

– Ideen om «den søttendes» er at den er annerledes enn i Oslo. Det er Bergen som bysamfunn som er ute og flanerer. Mer karneval enn noe annet, sier Morten Hammerborg.

For byen som elsker folkefester er selvsagt 17. mai årets store høydepunkt. Men i Bergen er det ikke bare barnas dag. Forfatter Frode Grytten har kalt det «ei skikkeleg hardcore markering for vaksne».

– 17. mai er Bergens dag. Da må alle være med. Og selvfølgelig må det hele avsluttes med fyrverkeri, sier Hammerborg.

En god bergenser starter gjerne dagen med stor fest for venner og familie, hvor spekemat og røkelaks skylles ned med øl og akevitt. Deretter drar man ut for å se på hovedprosesjonen, som det heter i Bergen.

Selvfølgelig fins det likheter med 17. mai-feiringen andre steder. Bergenserne pynter seg også i finklær og bunad, vifter med norske flagg og hører på taler om eidsvollsmennene.

Bergenserne synger «Ja, vi elsker» også.

Og etterpå synger de Nystemten. Enda høyere.

Hør radioinnslaget her: