Hopp til innhold

Styringen av sykkel-VM får stryk: – De tok ting «på sparket», og satset på at det ordnet seg

TRONDHEIM (NRK): Ny NTNU-rapport om sykkel-VM i Bergen: – De manglet en overordnet plan, og hadde høy grad av risikovillighet og optimisme.

Sykkel-vm

SYKKEL-VM: VM i Bergen høsten 2017 gikk fra folkefest til økonomiske problemer.

Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Sykkel-VM i Bergen i fjor høst ble en gigantisk folkefest, men med på lasset fulgte en minst like heftig økonomisk bakrus. Privatpersoner vipset millionbeløp for å redde stumpene, men til ingen nytte. Bergen 2017 AS gikk dundrende konkurs, og skylder mange titalls millioner kroner.

Det siste året har en forskergruppe ved NTNU i Trondheim analysert hva som gikk galt. Tirsdag la de frem sin rapport.

Konklusjonen er tøff lesning for styret i Bergen 2017 og VM-general og nå avgått president i Norges Cykleforbund (NCF) Harald Tiedemann Hansen.

NTNU sykkel-VM

LEGGER FREM RAPPORT: Forskerne ved NTNU presenterer tirsdag sine funn om sykkel-VM i Bergen i 2017.

Foto: Vigdis Wågø-Wares / NRK

– Det var problemer helt fra starten av, sier førsteamanuensis, Per Ståle Knardal ved NTNU.

– Mangel på kompetanse

Dette er blant de indirekte årsakene forskerne har funnet til at kostnadene løp løpsk «samtidig som inntektsbildet var urealistisk», ifølge rapporten:

  • Bergen 2017 AS har vist tegn på en kultur som framstår som ustrukturert, at man tar ting «på sparket», at man satser på at ting ordner seg [ ...]. Dette er en kultur som ser ut til å ha blitt nedarvet fra NCF til Bergen 2017 AS.

  • Prosjektet har manglet en overordnet plan og styring. [ ...] Dette har medvirket til utfordrende samarbeidsrelasjoner, som igjen har drevet fram et høyere kostnadsbilde enn det var mulig å forutse.

  • Høy grad av risikovillighet og optimisme. [ ...] Virkelighetsbildet man har styrt etter framstår i dag som overoptimistisk og lite realistisk [ ...].

NTNUs tverrfaglige forskingsmiljø ved «Center for Sport and Culture Management Research» slår også fast at arrangementet var preget av mangel på kompetanse og fraværende ledere.

«Elementer som burde blitt fanget og/eller kritisk ettergått fra flere sider ble ikke håndtert», skriver de.

– Bare kostnadsbudsjettet ble kvalitetssikret av Det Norske Veritas. Inntektsbudsjettet ble overlatt til det som er blitt referert til som entusiaster, sa førsteamanuensis Per Ståle Knardal ved NTNU på tirsdagens pressekonferanse.

Styreleder i Bergen 2017 AS, Mona Haugland Hellesnes, skriver i en SMS til NRK at hun ikke har lest rapporten, og derfor ikke ønsker å kommentere. Harald Tiedemann Hansen har ikke besvart NRKs henvendelser tirsdag.

  • Les hele rapporten her, og følg fremleggelsen direkte her (ekstern lenke).
Publikum opp mot Fløyen

BERGENSERNE POSITIVE: «De fleste bergensere opplevde Sykkel-VM som en positiv hendelse og er stolte over at Bergen var vertskap for et stort internasjonalt mesterskap. Dette inntrykket har de også nå, ett år etter mesterskapet», heter det i rapporten.

Foto: Even Norheim Johansen / NRK

Kostet samfunnet 380 millioner kroner

NTNU-forskerne tok selv initiativ til prosjektet, fordi det var en «unik mulighet for å få innsikt i de ulike virkningene som et stort internasjonalt mesterskap har for aktørene som direkte eller indirekte er involvert i arrangementet», skriver de. Forskningsarbeidet er støttet økonomisk av Kulturdepartementet.

De totale samfunnsøkonomiske kostnadene ved sykkel-VM endte på 380 millioner kroner, ifølge rapporten. Det var Bergen kommune, politiet, Helse Bergen og Hordaland fylkeskommune som måtte betale mest.

Forskerne har kommet frem til at arrangementet fikk 25 millioner kroner mindre i inntekter enn budsjettert, og samtidig brukte mer enn 30 millioner kroner enn forutsett.

«Bergen 2017 AS hadde svak økonomisk oversikt», og blant annet var forventningene til sponsorinntekter «urealistisk ambisiøse», konkluderer de.

Ifølge BT skylder selskapet 108 millioner kroner til 107 ulike kreditorer.

– Bergenserne er fortsatt stolte

NTNU-forskerne har også gjort en panelundersøkelse av hvordan innbyggerne i Bergen opplevde å få det store internasjonale arrangementet til byen.

Der kommer også de positive effektene av sykkel-VM frem:

«De fleste bergensere opplevde Sykkel-VM som en positiv hendelse og er stolte over at Bergen var vertskap for et stort internasjonalt mesterskap. Dette inntrykket har de også nå, ett år etter mesterskapet», heter det i rapporten.

De spurte hadde heller ikke store negative opplevelser med trafikkaos, trengsel og uro.

Likevel er bergenserne delte i synet på om et arrangement av slik størrelse bør søkes på nytt, og forskerne fastslår også at betydelige helsemessige gevinster uteble.

«Sykkel-VM klarte i liten grad å mobilisere folk til å bruke mer sykkel til trening og daglig transport», skriver de.