75 år siden bombene haglet over Laksevåg

– Dette var blant de største sivile tapene i Norge under krigen, sier historiker, forfatter og statsarkivar i Bergen, Yngve Nedrebø.

Det var like etter klokken ni flyalarmen varslet at et angrep kunne komme. En halv time senere gikk alarmen på nytt. Det betydde at nå var det alvor. Ved Holen skole ble elevene beordret ned i kjelleren og naturfagsalen. Disse fungerte som tilfluktsrom.

Det skulle vise seg å bli skjebnesvangert. Tre bomber traff skolen og formelig delte den i to.

• Les også: – Dei fekk aldri hjelpa dei trengte etter krigen

Tysk ubåtbunker målet

Målet for det britiske bombeangrepet denne relativt milde og fine onsdagen var den tyske ubåtbunkeren «Bruno». I luftlinje bare noen få hundre meter unna. Et helt norsk årsforbruk av sement var brukt for å bygge bunkeren.

Den var en sentral base for det tyske ubåtvåpenet i jakten på allierte konvoier. Den britiske marinen mente det derfor var viktig å få den satt ut av drift. Flyvåpenet holdt imidlertid igjen. De mente faren for høye sivile tap var store.

– Den britiske marinen fryktet tyskernes nye ubåter, sier Yngve Nedrebø.

I 2012 ga han ut bok om de allierte bombeangrepene mot Laksevåg i 1944 og 1945.

– Historien om bombingen av Laksevåg er en sak man sannsynligvis aldri blir ferdig med. Nye biter dukker stadig opp, sier Nedrebø

– Les også: Kronprins Olav kritiseres for uttalelser i hemmelig brev

– Glemmer aldri

En av elevene ved Holen skole denne oktoberdagen i 1944 var 13 år gamle Trygve Freyvald Guldbrandsen. De fæle minnene glemmer han aldri. NRK intervjuet han i forbindelse med 70-års markeringen for bombeangrepet.

– De første som kom til etter angrepet var tyske ubåtmannskaper. De løp opp til skolen fra ubåtbunkeren, og behandlet oss som om de var mødrene våre. Utrolig hensynsfulle. Trøstet meg, sa Guldbrandsen i forbindelse med 70-års markeringen.

– Jeg så det ikke selv, men andre som overlevde har fortalt at de så tyskere som gråt da de trakk frem døde og sårede barn.

I dag er han 88 år gammel. Han bor i Øystese i Hardanger der han i mange år var lærer. Han mener norsk krigshistorie ikke alltid har vært korrekt fortalt.

– I ettertid har engelskmennene sluppet unna med mye, sier Trygve Freyvald Guldbransen 75 år etter at britiske fly bombet Laksevåg.

• Les også: Barnegraver forfaller

Kunne vært unngått

Det var ikke bare Holen skole som ble rammet denne oktoberdagen i 1944. Store deler av det sentrale Laksevåg ble lagt i ruiner. Ubåtbunkeren «Bruno» fikk minimale skader. Til sammen 193 mennesker mistet livet. En av de største sivile tragediene under andre verdenskrig i Norge.

Yngve Nedrebø sier det hele kunne og burde vært unngått:

– De allierte visste allerede at tyskerne ville gå tomme for ressurser i løpet av kort tid. Ubåter uten diesel ville ikke lenger utgjort noen fare.

– Angrepet var først og fremst av psykologisk art. Storbritannia ønsket å vise at tyskerne var ute av stand til å forsvare seg.

Prisen folket på Laksevåg måtte betale ble svært høy.