Dag Anders Oterkiil på Erikstad gård i Skien er en av få villsvinoppdrettere i landet.
Sammen med kona Kirsten tar han hånd om rundt 25 villsvin, som blir til delikatesser som grillpølser, ribbe, indrefilet og spekemat.
- Litt annerledes
En betongkant er støpt rundt hele området, så de graveglade dyrene ikke skal få gravd seg ut. I sju år har Dag Anders Oterkiil og kona avlet dyra, som skal bli til blant annet spekemat.
- Jeg hadde lest litt om det før, og syntes det var moro å drive med noe som andre ikke har. Jeg tenkte litt på struts, men så ble det villsvin, forteller Oterkiil.
Tunge dyr
Villsvin er kompakte og kraftige, de har stri pels og korte bein. De har fire tær, men bruker bare to av de til å gå på. Og hvis de føler seg truet kan de løpe i opp til 60 kilometer i timen.
- De største kan veie opp til 250 kilo, sier Oterkiil. Han forteller at de store, men søte dyrene kan være nokså farlige.
- De er blant de farligste ville dyrene i verden, men de som er her er vel ikke så veldig farlige. Men jeg pleier vanligvis ikke å gå inn til de voksne, sier han.
- Godt kjøtt
Ekteparet er med i prosjektet Grønn omsorg, der mennesker med spesielle behov får tilrettelagt arbeid på gårder rundt omkring i Norge.
- Folk med litt forskjellige slags problemer kommer på gården for å jobbe, slik at de får noe annet i hverdagen, sier Oterkiil.
Han forteller at villsvindriften kun er en hobby, og ingenting å bli rik av. Selv spiser de villsvin hver eneste dag.
- Det blir litt kraftigere smak enn vanlig svin. Kjøttet er litt mer kompakt, også er det lite fett, skryter Oterkiil.
