Hopp til innhold

Varsler miljøkrise i nedtappa vann: Krever magasinrestriksjoner

– Fisken her lever i et torturkammer nå, sier fisker. Både han og Sp-ordfører krever mer fokus på miljø i kraftproduksjon.

Varsler krise

Senterpartiordføreren og fiskeentusiasten er alvorlig bekymret for situasjonen i det nedtappede Botnedalsvatnet.

Foto: Veronica Westhrin / NRK

Nye tall fra NVE viser at norske vannmagasiner i sørlige deler av Sør-Norge og Østlandet har en fyllingsgrad på henholdsvis 50,5 og 67,8 prosent.

På Østlandet har vannstanden sunket med 0,7 prosentpoeng siden sist måling som ble gjort 21. august. I sørlige deler av Sør-Norge har det derimot vært en liten økning på 0,3 prosentpoeng.

Vannstanden på Østlandet har ikke vært så lav siden 1996 på denne tiden av året.

For hele landet er fyllingsgraden 69,1 prosent, som er lavere enn medianen de siste 20 årene.

– En miljøkatastrofe

I den lille kraftkommunen Tokke i Telemark nyter innbyggere og bedrifter godt av maksprisavtale på strøm til 38 øre kWh. Det takket være lokale prioriteringer og politikere som sikret inntekter til kraftkommunene for 100 år siden.

Her er det ikke strømprisene folk bekymrer seg for. Det er noe annet. For Botnedalsvatnet i Tokke er nesten tomt.

– Det er en miljøkatastrofe – en økologisk katastrofe, sier den lokale fiskeentusiasten Bjørn Olav Haukelidsæter som er vokst opp her. Han er også med i Naturvernforbundet.

Bekymrer seg for fisken

Bjørn Olav Haukelidsæter er fortvilet over leveforholda til fisken i Botnedalsvatnet.

Foto: Veronica Westhrin / NRK

– Fisken lever i et torturkammer

Rundt oss er det mudderbunn og gjørme. Vannet renner ikke lenger inn i det øverste tappeuttaket. Vannivået ligger lavere enn det nå.

Fiskeren sier at forskjellen fra nå og tidligere, er at tidligere fylte magasinet seg opp igjen i løpet av våren og sommeren. Det har ikke skjedd i år.

Vannstanden er lavere enn det øverste tappestedet

Her fosset vannet videre nedover tidligere.

Foto: Veronica Westhrin / NRK

– Fisken her lever i et torturkammer nå. Den har ikke mat, sier Haukelisæter og viser til at all fisken som tidligere var spredt i hele magasinet, nå er samlet i bunn.

– Hvor skal den gyte da? spør han.

Fiskeren forklarer at det ikke er mulig å komme seg opp i bekkene og legge egg. Han undrer seg over at det er dette vi kaller grønn energi.

– Det grønne skiftet skal ikke se sånn ut, sier han og rister oppgitt på hodet.

Haukelisæter mener vi bedriver gambling med naturen.

Også senterpartiordføreren i kommunen, Jarand Felland, er uroa over det han ser. Han forklarer at det hardt nedtappa magasinet aldri har hatt lavere vannføring i nyere tid.

Det er på rundt 5 prosent av 100 prosent fyllingsgrad når NRK er til stede. I løpet av den siste uka har det vært helt nede på 3-tallet.

Les også Laveste fyllingsgrad i vannmagasinene på nesten tjue år

Mener kablene har skylda

– Dette skjer i mange vann. Og vi ser de dramatiske miljøkonsekvensene av nedtappa vannmagasin. Det er ikke bare forsyningssikkerhet. Det er også miljø. Og vassdragsmiljø har nesten ikke vært framme i debatten de siste månedene, sier han.

Senterpartiordføreren er ingen hvem som helst. Han har også bakgrunn fra nettopp Olje- og energidepartementet som er ansvarlig for kraftproduksjonen.

Ordfører Jarand Felland er bekymret

Ordføreren er alvorlig bekymret for situasjonen.

Foto: Veronica Westhrin / NRK

Nå ber han myndighetene komme på banen. Og han er ikke i tvil om hva som er årsaken til det vi ser. Lite snø, lite nedbør, men også kablene til utlandet.

– Dette kraftverket har vært kjørt nå i løpet av våren og for så vidt også utover sommeren som gjør at det er så nedtappa. Det som har skjedd i sørvest, er at vi har fått mer enn en dobling av eksportkapasiteten til utlandet, forklarer han.

Felland mener vi ser på en krise som preger hele Sør-Norge.

Les også Ekstreme forskjeller mellom nord og sør: Her flyter kraftmagasinet over

Overløp Storvannet i Håkvikdalen

– Økosystemet blir skadelidende

Flere deler bekymringen.

Den kraftige nedtappingen gjør at bunndyr, insekter og fisk kan strande og dø eller få så dårlige forhold at bestandene går ned, forklarer Morten Kraabøl som har en doktorgrad i ferskvannsbiologi.

– Økosystemet blir skadelidende, sier han.

Kraabøl jobber i dag som fagleder i akvatisk økologi hos Multiconsult og med rådgivning mot nettopp kraftbransjen.

Morten Kraabøl

Morten Kraabøl mener politikerne ikke må glemme miljøperspektivet.

Foto: OLE MARTIN SPONBERG / NRK

Han mener vi står ovenfor en stor utfordring som politikerne kanskje ikke har vært observant på og forklarer at det er gjort lite forskning på tematikken.

– Hvis dette fortsetter over tid, er det en reell fare for at disse økosystemet kan kollapse. Da får vi en svikt i fiskeproduksjonen og det blir dårligere tider, forklarer han.

Kraabøl etterlyser mer kunnskap om den nye situasjonen med nedtappede magasiner som han mener kan få dramatiske konsekvenser på lang sikt.

Han minner også om at Norge har forpliktelser til EU og miljøet.

Fortsatt fisk å få

Det er fortsatt fisk å få i Botnedalsvatnet. Men plassen deres blir mindre og mindre.

Foto: Veronica Westhrin / NRK

Vil ha regjeringen på banen

Både ferskvannsbiologen og ordføreren krever nå magasinrestriksjoner som gir krav til fyllingsnivå.

– Magasinrestriksjoner må på plass så fort som mulig, sier Jarand Felland.

Han mener at vi må ta ansvar for miljøet og tenke på forsyningssikkerheten for vinteren.

Ordføreren forklarer videre at forutsetningen når konsesjonene ble gitt, var at vannet skulle tappes ned om vinteren og fylles opp på våren og tidlig sommer.

Så skulle de være ganske fulle nå av hensyn til forsyningssikkerhet og miljø.

– Og det skjer ikke. Og da må regjeringen og staten inn på banen, sier han som venter spent på restriksjoner av kraftmagasin.

Når NRK er tilstede er fyllingsgraden på under 6 prosent. I løpet av den siste uken har den vært helt nede på 3-tallet.

Når NRK er tilstede er fyllingsgraden i Botnedalsvatnet på under 6 prosent. I løpet av den siste uka har den vært helt nede på 3-tallet.

Foto: Veronica Westhrin / NRK

Mange hensyn

Senterpartiordføreren erkjenner at Statkraft har mange hensyn å ta. Som å sikre minstevannføring og magasinfylling. Men det finnes andre veier å føre vannet. Det vil imidlertid føre til tap av kraftproduksjon. Og inntekter.

– Statkraft gjør egentlig det eierne ønsker. Og hvis du ser på eierskapsmeldinga fra Solberg-regjeringen høsten 2020, så er målet med eierskapet i Statkraft høyest mulig avkastning over tid.

– Det betyr: Selge strømmen til høyest mulig pris. Og nå har det vært høye priser og da har Statkraft solgt strømmen til høye priser, men det er Staten sitt ansvar, fortsetter han.

Ordføreren ønsker at dagens regjering skal legge fram en ny eierskapsmelding der godt vassdragsmiljø blir et mål for eierskapet med Statkraft.

– Vi har ikke bare en klimakrise, men også en naturkrise, sier han.

Staten eier Statkraft 100 prosent.

Mener miljøet vektlegges i dag

Det er ingen tvil om at dette er en ekstremt krevende situasjon, sier statssekretær Andreas Bjelland Eriksen i Olje- og energidepartementet.

Han forklarer at vi har vært gjennom en tørr vår og sommer og nå har en lav fyllingsgrad mange steder.

Samtidig, forklarer han, er miljø noe man hele tiden ser på når man gjennomfører revisjoner.

– Vi har sett på dette tidligere. Vi er innenfor det som er lovlig. Så det er en uvanlig situasjonen. Men det er altså ikke en ulovlig situasjon vi ser her, sier han.

Andreas Bjelland Eriksen

Andreas Bjelland Eriksen (Ap) sier det tas hensyn til miljøet allerede i dag.

Foto: Nadir Alam / NRK

Men kan det blir aktuelt å innføre magasinrestriksjoner på grunn av denne miljøproblematikken?

– Det er allerede magasinrestriksjoner på grunn av miljøproblematikk, sier han og forklarer at da de gjennomførte den siste revisjonen, så valgte man å prioritere opp storørreten.

– Det gjorde at vi fikk det største krafttapet som vi har sett i noen revisjonssak. Så miljøhensyn skal alltid være viktig når vi gjennomfører revisjoner, sier han.

Samtidig mener han man må balansere miljøhensynet med behovet for fornybar kraftproduksjon.

Fagfolk

Statssekretæren legger vekt på at de alltid skal være åpne for ny forskning på miljøutfordringer, men forklarer at de har dyktige fagfolk som allerede i dag vekter miljøet tungt.

Det er Nærings- og fiskeridepartementet som er ansvarlig for Statkraft sitt mandat. I en e-post til NRK bekrefter de at det er riktig at målet for eierskapet i Statkraft er høyest mulig avkastning over tid.

Som eier forutsetter staten også at selskapet er bærekraftig og har en ansvarlig virksomhet, sier statssekretær Halvard Ingebrigtsen (Ap).

Han viser til at når det gjelder eventuell nedtapping og minstevannføring, følger dette av konsesjonsvilkårene til hvert enkelt kraftverk.

Og vi forventer selvsagt at selskapet forholder seg til dette. Videre forventes det at selskapet arbeider for å redusere sitt klima- og miljøfotavtrykk, sier han.

Han påpeker også at regjeringen har, i forbindelse med at de nå utarbeider ny eierskapsmelding, vært klare på at forventningene på klima- og miljøområdet skal tydeliggjøres.