Laveste fyllingsgrad i vannmagasinene på nesten tjue år

Hver uke samler Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) inn vannstandsmålinger fra de 489 viktigste vannmagasinene for å holde oversikt over kraftsituasjonen i landet.

Onsdag kom det ferske tall fra NVE, som viser at vannmagasinene i Norge bare har 21,1 prosents fyllingsgrad.

De tre prisområdene i sør, der strømmen er dyr, er fyllingsgraden nede på 15 prosent.

Så lav fyllingsgrad har det ikke vært i Norge siden 2003.

Samtidig kan flere kraftverk risikere å måtte stenge produksjonen flere måneder lenger enn normalt. Det er mulig å produsere strøm om myndighetene tillater en lavere vannstand, men dagens regler setter en stopper for dette.

Risikerer å måtte stanse frem til jul

Møsvatn holder vanligvis fem kraftverk i drift. Reglementet om vannstand sørger for at produksjonen i verste fall må innstilles frem til jul.

Innsjøen er Vestfold og Telemarks største, og landets fjerde største reguleringsmagasin.

Vannet herfra sørger i praksis for strømproduksjon på 2900 gigawatt timer (GWH).

Det tilsvarer forbruket til alle husstandene i Bergen og Kristiansand til sammen.

Nå er det full stopp i flere måneder, frem til vannstanden tilfredsstiller det gjeldende konsesjonsreglementet. Om ikke værgudene sørger for mye nedbør i tiden fremover, kan det bety full stans i strømproduksjonen frem til jul.

Kunne produsert langt mer strøm

I en tid med skyhøye strømpriser og rekordlav vannstand i magasinene er det derfor fristende å tappe mer vann for å holde kraftverkene i drift.

Rent teknisk er dette også fullt mulig i Møsvatn, forklarer Nikolai Østhus. Han er administrerende direktør i Øst-Telemarkens Brukseierforening (ØTB), selskapet som har ansvaret for å regulere vannstanden i innsjøen.

Hensynet til naturen og de som bor ved innsjøen kommer imidlertid først, og dermed settes det en stopper for at brorparten av vannet kan renne videre før vannstanden øker tilstrekkelig.

– Vi har mulighet til å tappe Møsvatn ytterligere fem meter fra det laveste tillatte reguleringsnivå. Det ville gitt et tilleggsmagasin på 100 millioner kubikkmeter, som kunne vært svært verdifull i den situasjonen vi har i øyeblikket, sier Østhus.

Årsaken er at ØTB ikke har anledning til å tappe innsjøen før vannstanden øker til 914 meter over havet (MOH).

I dag er nivået tolv meter for lavt, men det er fortsatt vann i store mengder.

Carsten Stig Jensen, seksjonssjef i NVE, forklarer hvordan det såkalte manøvreringsreglementet fungerer.

Han kaller det et sett med kjøreregler for hvordan vannstanden kan manøvreres i magasinet.

– Det er ofte gitt ved høyeste og laveste regulerte vannstand, altså ytterpunkene som regulanten kan operere innenfor, sier han.

Restriksjonene settes for å hensynta allmenne interesser.

– Da snakker vi om hensyn i forhold til fisk, biologisk mangfold, naturinteresser, friluftsliv og landskap, forklarer Jensen.

Lite snø

Et normalt år tar det ikke mange månedene før vannstanden øker i tide, men i år er det altså helt spesielt. Blant annet på grunn av lite snø i fjellet.

Østhus tror ikke det blir mulig å komme utenom reglene, tross skyhøye strømpriser og lite vann i magasinene.

– Her ligger forholdene til rette, men rammebetingelsene bestemmes jo av det politiske miljø. Styret har ansett det som helt urealistisk å få konsesjon for dette, forklarer han.

Mener de har ofret nok

Rundt Møsvatn er det i dag tjue bebodde hus. De som bor her er avhengig av vannveien. Det meste er derfor mer strevsomt og tar mer tid når vannstanden er så lav.

Gjørmete forhold, brygger som ikke kan brukes og båter som stadig må flyttes skaper hodebry for de fastboende daglig gjennom sommerhalvåret, så lavere vannstand er mildt sagt lite ønskelig i nabolaget langt til fjells.

Firebarnsfaren Harald Hovden er en av flere som vil bli berørt om Møsvatn skulle tappes ytterligere. Han mener de fastboende har ofret mer enn nok som det er.

Om vannstanden blir lavere nå, frykter han at de må gi opp livet ved innsjøen.

– Det hadde blitt for tungvint. Da hadde vi pakket ned og reist, sier han til NRK.

Hovden føler ikke noe ansvar for at strømmen eventuelt skal blir rimeligere for «folk som bor i byen», og mener de heller må tåle noen vindmøller.

– De bruker ikke noe ekstra tid om de må se på en vindmølle. Her oppe bruker vi veldig mange ekstra timer fordi vannet er regulert, påpeker han.

Vil kunne merkes

Tor Reier Lilleholt, analysesjef i Volue Insight, tror man vil kunne merke det på strømprisene om mange kraftverk holdes stengt over lang tid.

– Om man ikke kan produsere på disse anleggene før til høsten, så vil det jo begynne å påvirke når forbruket stiger, sier han til NRK.

Han er likevel tydelig på at mye kan endres før den tid.

– Jeg har vært så lenge i dette markedet at jeg vet at været svinger veldig fort. Det er ikke så mye som skal til før man får en måned med ekstra nedbør og regn. Da kan man fylle opp magasinene, sier han.