Dette er ikke skismøring for vanlige «påske-skiløpere», men likevel er utbredelsen omfattende. Langrennseliten, rekrutteringsløpere og ivrige amatørskiløpere og mosjonister bruker stoffene, og får bedre gli i skiløypene.
Når snøen smelter forblir de giftige skismøringsrestene i naturen.
Miljøgiften fluor brytes knapt ned i naturen. Forurensingen fra skiløyper hoper seg opp via vann og jord, den tas opp i dyr og til slutt mennesker. Stoffene er kreftfremkallende.
NRK har tidligere skrevet om at Holmenkollen skianlegg er fullt av giftige meitemark.
– Blir forbudt
Seksjonsleder i Miljødirektoratet, Heidi Morka, sier dette er en stoffgruppe miljømyndighetene har fokus på. Miljødirektoratet har i samarbeid med tyske myndigheter laget grunnlaget for et forbud mot PFOA (perfluoroktansyre) i EU, som gjelder fra 2020.
– Selv om skismøring står for en liten andel av totalen, er det likevel viktig å bli kvitt alle kilder til disse stoffene som ikke brytes ned miljøet, sier Morka til NRK.
Fremtiden i våre hender og leder Anja Bakken Riise ønsker at vinter-OL i 2022 blir uten giftstoffer i skismøringen.
– Finnes ikke gode nok alternativ
Per Olav Hoff i firmaet Skislip AS i Svarstad lever mener det ideelt sett er best for alle at produktene blir forbudt.
– Problemet er at det ikke finnes noe som er i nærheten av like bra. Fluor gir i særklasse best gli på alle type føre, ikke minst i varmt vær og med gammel snø, sier han.
Søppelhåndtering og fokus på utvikling
I oktober 2017 vedtok Langrennskomiteen i Norges Skiforbund (NSF) et forbud mot bruk av fluorholdige produkter for aldersbestemte klasser til og med 16 år.
Utviklingssjef Brit Bandishol i NSF mener utfordringen er å utvikle effektive kontrollmetoder. I mellomtiden er innsamling av smørerester, sporet å følge.
Hun og forskningssjef Christian Gløgård i Swix, mener begge dette er det viktigste tiltaket for å begrense forurensingsproblemet.
– Swix, med omkring 50 prosent av verdensmarkedet for slik skismøring, har fokus på miljøutfordringer og arbeidsmiljø i smørebuer, sier Gløgård.
Han anslår at det totalt sett brukes "noen hundre kilo fluorkarboner" i deres totale årlige produksjon.
Ett tonn årlig
Etter det NRK erfarer brukes det årlig rundt et tonn fluorkarbon i skismøring. Ulike typer smøring på verdensbasis har ulik prosent fluorkarboner.
– Vi jobber med alternativer, og er i front i utviklingen. Vi vil bidra til å fjerne fluor så fort som mulig, sier han, og legger til at deres undersøkelser viser at over 90 prosent skrapes av før skiene møter snøen.