Må kaste julestjerner for over én million kroner

Hvite, rosa og røde julestjerner hos Skalleberg gartneri skulle gitt julestemning i en vinduskarm eller på et bord. Men rundt 54 000 julestjerner må kastes i år.

Rundt halvparten av dem ligger utenfor gartneriet. Daglig leder Ernst Skalleberg går bort til haugen.

– Det er en trist følelse. Man har jo en stolthet for det man lager, sier Skalleberg.

Han er også er nestleder i Norges Gartnerforbund.

Må kaste mer

Alle julestjernene i et veksthus skal også kastes. Noen er visne. Andre har ikke fått stor blomst, slik de skal.

Han anslår at han taper 1,2- 1,3 millioner kroner i omsetning på julestjernene som ikke kan selges i butikker.

Julestjernene står for 10 prosent av hans produksjon av blomster.

Skrudde ikke på strøm

Uten lys og varme blir bare 3000–4000 av julestjernene hans klare for salg.

Høye strømpriser gjorde at han i begynnelsen av september bestemte seg for ikke å ha på strøm i de ni veksthusene i høst og vinter.

– Vi følte at det var riktig å sikre bedriften videre og å overleve. Derfor tok vi det valget.

Fryktet millioner i strømregning

Riktignok ga staten strømstøtte for over 70 øre per kilowatt time i veksthus. Men det kan bare søkes om for et kvartal av gangen.

Dermed kunne han risikere å legge ut 5–15 millioner kroner for strømmen i tre måneder, forteller han.

– Vi ville heller ikke fått utbetalt støtte før opptil fem måneder etter at den første regninga var betalt. Med vårt forbruk så snakker vi om mange millioner kroner å legge ut. Det hadde vi ingen mulighet til.

Folk kjøper mindre blomster

I tillegg fryktet han lavere salg av julestjerner. På grunn av høyere strømutgifter ville han måtte øke prisen.

Han har også sett at folk kjøper mindre blomster.

– Folk har mindre penger å rutte med på grunn av strømpriser og at alt annet stiger.

Da beslutningen var tatt om å stoppe produksjonen av julestjerner, var 90 000 julestjerner sådd. Noe solgte han til et gartneri. Resten av blomstene ville han se hvordan ville klare seg.

Ikke alene

Gartnerforbundet kjenner også til at andre gartnere har redusert eller stoppet å dyrke planter i høst. Årsaken er høye strømpriser.

Forbundet vet imidlertid ikke hvor mange det gjelder.

– Men eksempelvis vil nær sagt all produksjon av norske tomater være borte i vinter og det blir tomt i butikkhyllene, sier generalsekretær Katrine Røed Meberg i Norsk Gartnerforbund.

Har kontaktet politikere

Norsk Gartnerforbund har kontaktet landbruksministeren og politikere for at strømstøtten skal utbetales etter hver måned.

– Det ville gitt mer forutsigbarhet og bedre mulighet for å håndtere svært høye strømregninger, sier Meberg.

Hun tror flere hadde produsert som før med månedlig strømstøtte.

Konsekvensen av dagens ordning er mindre dyrking av blomster og grønnsaker, mener Meberg.

Hun sier den også kan føre til oppsigelser, permitteringer og mangel på norske varer i butikkhyllene.

Glad for rask støtte

Mat- og landbruksminister Sandra Borch (Sp) kunne ikke bli intervjuet.

Men hun skriver i en e-post til NRK at hun er glad for at de raskt lagde en støtteordning som skal bidra til å opprettholde produksjonen i veksthusene ved å kompensere for ekstra høye strømutgifter.

Støtten kom i desember 2021. Regjeringa har forslått at den skal vare ut første halvår i 2023.

I realiteten får veksthusene en makspris på strøm på 70 øre per kilowatt time, opplyser Borch videre.

Dessuten kan veksthus som sliter med å betale regninger på grunn av akutt høy strømregning, søke en lånegarantiordning, forteller hun.

Krevende ordninger

Gartnere er selvstendig næringsdrivende. De må selv må vurdere lønnsomheten sin, påpeker Borch.

Hun svarer ikke på om hun vil innføre månedlig strømstøtte. Men hun viser til at søknadsbaserte ordninger er krevende for forvaltningen. Derfor utbetales støtten etter hvert kvartal.

Rundt 160 veksthus har søkt strømstøtte for tredje kvartal i år.

Angrer ikke

Skalleberg permitterte åtte av 16 ansatte i høst.

– Nå har strømprisen ikke blitt så høy som ventet og dere kan få strømstøtte. Angrer du på beslutningen om ikke å bruke strøm?

– Vi står ved det vi har gjort, selv om strømprisen ikke ble så voldsom som vi kunne ha fryktet. Prisene er fortsatt 5–8 ganger høyere enn vi er vant til.