Solvor Småkasin jobber vanligvis ved Ullevål sykehus, men har gjennom organisasjonen Medical Aid Mountaineering vært flere ganger i Nepal tidligere.
Da jordskjelvet rammet landet var hun hjemme i Norge. Hun har likevel i den kaotiske tida etter jordskjelvene gitt medisinske råd per telefon til kollegaen og venninnen, Sudha Shahi, i hjelpeorganisasjonen. Men denne uka reiste hun tilbake for å hjelpe.
– Det var helt annerledes denne gangen. Nå var det ikke fokus på klatring og tur. Førsteinntrykket er at flesteparten av husene i Katmandu står, og jeg hadde venta meg enda verre forhold. Men misforstå meg rett - det er ille.
Men det er utenfor hovedstaden en ser de største ødeleggelsene etter jordskjelvet. For kontrasten var stor da hun kom til en landsby i fjellene.
– Landsbyen var helt knust - det var bare ett hus som sto igjen.
Solvor Småkasin og følget var de første som kom til med forsyninger til fjelllandsbyen. Med seg hadde de mat og telt, medisiner og førstehjelpsutstyr, og mottakelsen var intens og rørende.
– Hjelpen betyr så mye
– 90 mennesker tok imot oss. De er desperate, men overraskende bilde og glade for at noen kommer og ser til dem. Vi blir nærmest overfalt med kranser og velsignelsesskjerf når vi kommer. Det er sterkt. Den lille hjelpen vi kan tilby betyr så mye.
Innbyggerne i Nepal frykter jordras nå som monsunen er i ferd med å sette inn.
Foto: Solvor SmåkasinSmåkasin har inntrykk av at hjelpearbeidet fungerer veldig bra i Nepal. Hun sier de store hjelpeorganisasjonene gjør en kjempeinnsats, men at hun og de andre i Medical Aid Mountaineering hjelper der de ikke kommer til.
Nå er det først og fremst telt og mat som trengs. og monsunen begynner å bli en stor utfordring og bekymring.
– Det regner mye hver ettermiddag, og det er voldsomme utfordringer som venter dem. De trenger jo fortsatt hjelp, og når monsunen kommer vil alt bli mye verre. Det kommer til å bli mange jordskred, sier Solvor Småkasin.
