Bombarderes av e-post fra koronaskeptikere – nå har ordføreren fått nok

Tønsbergs ordfører Anne Rygh Pedersen mottar mye e-post fra korona- og vaksineskeptikere.

Hun forteller at e-postene er både lange og like.

– Det blir jo sånn at etter hvert så gidder du ikke lese dem. Det er veldig mye på engelsk eller veldig dårlig norsk. Du blir litt forsynt, sier hun.

Ordføreren forteller at problemet er så stort, at hun av og til sliter med å finne fram i innboksen sin.

– Det kan hende at jeg går glipp av noe som er viktig innimellom alt dette rare som kommer, frykter hun.

Trues med henrettelse

Nå har Pedersen bestemt seg for å svare alle slike e-poster på samme måte. Hun vil skrive at formell post til ordføreren må sendes til kommunens postmottak for å bli journalført.

– Det er tidkrevende å holde på med dette. Så jeg vil si til dere som tenker på å sende slike e-poster, at jeg har tatt poenget. Dere trenger ikke sende 150 til.

Pedersen er usikker på om det er ulike avsendere, eller om noen misbruker andres navn.

– Litt av problemet er at du ikke aner hvem disse menneskene er, hva de står for eller er i stand til å gjøre.

Hun sier at noen av e-postene vil bli vist til politiet.

– Et eksempel er en som skriver at vi som er ansvarlige for at folk tar ubrukelige tester og vaksiner som egentlig er genteknologi, skal anmeldes og dømmes. Det vanker både livstid og henrettelse.

Holder med én e-post

Pedersen er ikke alene om å motta slike e-poster. Porsgrunns ordfører Robin Kåss kjenner seg igjen i problemet.

– Det står veldig mye likt i e-postene. Som at korona egentlig ikke eksisterer, testene er falske og det er konspirasjoner om vaksiner.

Han syns det er greit at folk vil dele oppfatningene sine med ham.

– Jeg tenker at det må gå an å sende budskapet én gang. Man trenger ikke sende det i 20 e-poster. Det blir lest like mye om det kommer i én e-post, opplyser Kåss.

Informasjonen drukner i støy

Marius Rohde Johannessen er førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han er ekspert på politisk kommunikasjon i digitale og sosiale medier.

Han forteller at det er blitt vanlig og enkelt med aksjoner som organiseres på sosiale medier. Folk finner andre som tenker som dem, deler tekst og signerer med eget navn.

Johannessen sier at det alltid er bra å være engasjert fordi det er en styrke for demokratiet. Men at man bør lytte til tilbakemeldingen som kommer og vurdere om man skal endre strategien sin.

Han tror at de som sender mange like e-poster til politikere, risikerer at budskapet ikke når fram.

– Mengden av e-poster oppleves som støy. Kanskje det i dette tilfellet hadde vært bedre med et opprop og mange signaturer, sånn at ordførerne slapp å føle at de fikk den samme e-posten mange ganger, sier han.

Fikk brev på 100 sider

Jan-Hugo Sørensen er kommunedirektør i Nordreisa kommune. Han har nå bedt Kommunesektorens organisasjon (KS) om å gi kommunene et råd om hvordan de skal reagere på slike e-poster.

Bakgrunnen er et over 100 sider langt brev som ble sendt 406 mottakere på 17. mai. Deriblant alle landets ordførere, regjeringen, riksadvokaten, helsedirektoratet og folkehelseinstituttet.

– Kommunen er etter loven pålagt å journalføre og behandle alle henvendelser, selv om en lik henvendelse er sendt til svært mange. Ytringsfriheten tilsier at alle typer henvendelser må tas seriøst, sier Sørensen.

Kan holde med bekreftelse

Alle kommuner må følge arkivloven og offentlighetsloven, og vurdere hvilke henvendelser som skal journalføres og besvares.

Det sier Tor Allstrin, områdedirektør for advokatene i KS.

– Hvis det ikke er naturlig å besvare en henvendelse, kan det eventuelt svares kort at henvendelsen er mottatt og journalført, sier Allstrin.

Ifølge Allstrin finnes det egne veiledere for kommunene for hvordan de skal behandle spørsmål om innsyn, og om hvordan de skal praktisere journalføring og arkivering.