Hopp til innhold

Ny studie om flått: Større risiko for restplager hos norske pasienter

Sykdomsforløpet med TBE-virus er annerledes blant mange norske pasienter, viser ny flåttstudie. Risikoen for varige restplager er trolig større.

Aleksander Fredriksen til sak om flått

BLE SYK: Aleksander Fredriksen ble alvorlig syk og lå på sykehus i ti dager etter flåttbitt med TBE-virus. Først etter et halvt år ble han ordentlig frisk.

Foto: VIGDIS HELLA / NRK

Etter en skogstur med barna i fjor sommer, fikk Aleksander Fredriksen (33) influensasymptomer i flere dager.

Alle tre hadde fått flått på seg, men oppdaget det raskt.

Tobarnsfaren følte seg snart bedre, men etter tre uker fikk han magetrøbbel og ble akutt utmattet.

Han var ikke i stand til å snakke i telefonen, snøvlet og var fjern da en bekymret kollega kom hjem til han.

Verken legevakta eller fastlegen vurderte det som TBE-virus.

– Det var litt tilfeldig at vi hadde hørt om TBE-virus fra en kollega som hadde hatt det, og som kjente igjen mange av symptomene, forteller han.

Fredriksen ble lagt inn på sykehus i ti dager.

Der sov han 22 timer i døgnet. Han ble sliten av å prate etter to-tre minutter og orket knapt å spise eller bevege seg.

– Familien ble veldig skremt. Det har vært mye snakk om det i ettertid, at de i alle fall vil ta vaksinen, sier han.

Les også: Manglende kunnskap om alvorlig flåttsykdom

Staale Reiersen merket ikke at han ble bitt av flått, før han ble syk og en ryggmargsprøve fant viruset TBE.
Staale Reiersen merket ikke at han ble bitt av flått, før han ble syk og en ryggmargsprøve fant viruset TBE.

Økt under pandemien

Antall personer smittet med skogflåttencefalitt (TBE) har flerdoblet seg de siste årene.

2021 ble et rekordår med over 70 tilfeller i Norge, mens det før 2018 var kun 10–15 personer årlig, viser tall fra sykehusene og MSIS.

I Sverige økte smittetilfellene til over 500 i fjor, ifølge Folkhälsomyndigheten.

Forskere tror økningen har sammenheng med pandemien der flere har feriert innenlands.

2020 var dessuten et smågnagerår, som ga gode vekstvilkår for flåtten, forteller Hilde Skudal, ansvarlig for flåttstudien og stipendiat ved Sykehuset Telemark (STHF).

Prosjektleder Hege Kersten og stipendiat Hilde Skudal ved Sykehuset Telemark til sak om flåttstudie.

NY STUDIE: – Studien gir oss mulighet til å finne risikofaktorer for alvorlig sykdom og langtidsplager og dermed tilby bedre tilrettelagt behandling, sier forskningssjef ved Sykehuset Telemark, Hege Kersten og stipendiat Hilde Skudal.

Foto: VIGDIS HELLA / NRK

Studien er den første i Norge som har sett på sykdommen hos norske pasienter som en gruppe.

Sykehuset Telemark samarbeider med Sykehuset i Vestfold, Sørlandet sykehus, og Flåttsenteret om studien.

Les også: Økning av TBE-virus fra flått de siste årene

Vaksinasjon ved sjukehuset i Ålesund
Vaksinasjon ved sjukehuset i Ålesund

Ulikt sykdomsforløp

Pasientene har ofte et todelt sykdomsbilde, viser europeiske studier.

De får først influensaplager, deretter blir mange bedre i opptil en uke, før de utvikler hjernebetennelse med mer alvorlige symptomer som krever sykehusinnleggelse.

Mange av de norske pasientene har hatt et annet sykdomsforløp, viser studien.

Vi ser at vår gruppe i mindre grad har dette todelte forløpet. I større grad får de feber og blir sykere til de blir innlagt på sykehus, sier Skudal.

Flått sitter på et strå

ØKENDE TREND: Smittetrenden med TBE-virus fra flått er økende med rekordmange tilfeller i fjor.

Foto: Erik Karits / Pixabay

Hvorfor det er sånn, vet ikke forskerne ennå.

Et slikt sykdomsforløp har større risiko for å gi mer restplager senere i livet, viser tidligere studier.

Opp mot 50 prosent av de som er innlagt, får restplager.

– Noen får varige plager. Mange klarer å komme tilbake i jobb, men må jobbe 80 prosent for å ha én dag å komme seg på. Noen må for eksempel bruke gule lapper for å huske ting, sier hun.

Anbefaler vaksine

Det finnes ikke behandling mot TBE-viruset. Det hjelper ikke nødvendigvis å fjerne flåtten raskt. Likevel blir rundt 75 prosent friske av seg selv, ifølge europeiske studier.

De som legges inn på sykehus, har fått betennelse i hjerneorganet.

– I vår studie skal vi se på sykdomsprosessen og reaksjonen i kroppen, og om noe kan rettes mot reaksjonen, sier Skudal.

Studien skal følge pasientene fram til 2024.

Sykehuset Telemark har laget et kart over områder der man er mest eksponert for TBE-viruset. Det er her smittetilfellene er registrert.

Områdene langs kysten av Vestfold og Telemark er et episenter for smittetilfeller med TBE-virus. Det har vært en klar økning siden 2018. 2021 var et rekordår.

I Agder er det også mange smittetilfeller. FHI anbefaler vaksine til barn og voksne som ferdes langs kysten i disse områdene og gamle Buskerud fylke.

I andre områder av landet er det ikke meldt om smitte til mennesker, men det er påvist TBE-virus hos flått helt opp til Nordland.

De håper folk som ferdes mye her, vil vaksinere seg.

Det er viktig å vaksinere seg, og det hjelper, sier prosjektleder Hege Kersten.

FHI følger med

FHI anbefaler vaksinen til barn og voksne som ofte blir bitt av flått langs kysten av Agder, Telemark, Vestfold og gamle Buskerud fylke.

Vaksinen kan koste flere tusen for en familie.

FHI ser økningen i antall smittetilfeller og følger med på utviklingen.

– En ny vurdering av offentlig finansiering er aktuelt dersom forekomsten endrer seg, sier seniorforsker i FHI, Solveig Jore.

I dag gis ingen av vaksinene i barnevaksineprogrammet kun i avgrensede geografiske områder, viser hun til.

Helse- og omsorgsdepartementet tar beslutning om innføring av vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet, opplyser hun.

Flere tar vaksinen

Ved Telemark vaksinasjonskontor opplever de en markant økning i hvor mange som bestiller vaksinen.

– Vi ser en stor forskjell. I fjor var det en god økning, og i år ser vi en enda større økning, sier leder Liv Furuheim.

Liv Furuheim

FLERE TAR VAKSINE: Mange får fart på seg med å ta vaksinen når de hører om venner og kjente som har blitt syke, forteller leder ved Telemark vaksinasjonskontor, Liv Furuheim.

Foto: Solfrid Leirgul Øverbø / NRK

For å ha god beskyttelse på sommeren, bør vaksinen tas vinterstid.

Men det er ikke for sent, mener Furuheim.

Friskmeldt etter seks måneder

Aleksander Fredriksen brukte et halvt år på å bli frisk.

Nå er han tilbake i full jobb.

– Det var en tøff tid. Jeg ville gjerne følge opp ungene, men måtte ligge på sofaen og kunne ikke bidra så mye som jeg ønsket, forteller han.