Fredrik (18) mistet faren i selvmord – sorgreaksjonen kom mange år senere

De som har mistet mor eller far brått, vil ha større risiko for å slite psykisk senere i livet. Fredriks behov for hjelp kom flere år etter farens selvmord.

Fredrik Aasheim Carlsen

Fredrik Aasheim Carlsen (18) mistet faren sin i selvmord da han var fire år gammel. Men det var først på ungdomsskolen at tapet av faren ble vanskelig å håndtere.

Foto: Privat

Fredrik Aasheim Carlsen forsto ikke hvorfor livet brått ble vanskelig i niende klasse.

– Jeg begynte å bli kjempesliten og lei meg. Sleit med å komme meg på skolen, sleit med å konsentrere meg, gjøre lekser og alt sånt. Og det var jo kjempeirriterende, for jeg skjønte ikke hva som var grunnen til at jeg følte det sånn.

18-åringen fra Sandefjord tok grep og oppsøkte hjelp.

– Da skjønte vi fort at det var pappahistorien som gnagde, forteller han til NRK.

For da Fredrik var fire år, tok pappaen hans sitt eget liv. Men det hadde ikke den lille gutten noen sterk reaksjon på den gangen.

– Jeg hadde ikke tid til å være lei meg. Jeg ville heller leke. Det var ikke sånn at jeg ble spesielt preget av det da, selv om jeg nok merket det på de rundt meg.

Får det mer vanskelig enn andre

Det går bra med Fredrik etter at han fikk hjelp av helsevesenet. Men en ny undersøkelse viser at barn og unge som mister mor eller far i selvmord, ulykker eller drap, har en betydelig risiko for å få det vanskelig senere i livet.

– De hadde 74 prosent økt risiko for selvmord og 83 prosent økt risiko for villet egenskade, og for visse psykiske lidelser så var det faktisk en tredobbel risiko. Og de har en større sannsynlighet for å ikke fullføre utdannelse.

Doktorgradstipendiat Lisa Victoria Burrell ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning- og forebygging.

I sin doktorgrad har Lisa Victoria Burrell gjort den første landsomfattende undersøkelsen om hvordan det går med barn og unge som mister en forelder i selvmord, ulykke eller drap.

Foto: Privat

Det sier doktorgradsstipendiat Lisa Victoria Burrell ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning- og forebygging. Det er hun som står bak undersøkelsen.

Verst for etterlatte etter selvmord

Noe av det Burrell fant ut, var at de som hadde størst risiko for problemer senere i livet, var dem som mista mor eller far i selvmord.

– Den som tar livet av seg, har gjort en villet handling. Det er ofte en mer komplisert og traumatisk sorg for dem som sitter igjen.

Fordommer om selvmord gjør at mange ikke får snakket om og bearbeidet sorgen. Derfor er det viktig å få hjelp.

– Vi vet at de som får den støtten og forståelsen de trenger, har den laveste risikoen for selv å få vansker senere, forklarer Burrell.

Mener skolen må vite mer

Diakon Ole Hafell er leder for LEVE Vestfold, og har lenge drevet sorggrupper for barn mellom seks og 15 år. Han bekrefter at selvmord kan være en større belastning.

Ole Hafell, diakon og leder for LEVE Vestfold.

Diakon og leder i LEVE Vestfold, Ole Hafell, har ledet sorggrupper for barn i mange år.

Foto: Silje-Carine Kikut Moen / NRK

– Barna lurer på hvorfor pappa eller mamma ikke ville være sammen med dem. Om det var en sykdom som var sterkere enn kjærligheten til dem.

Hafell mener at skolen må lære mer om hvordan traumatiske tap påvirker barn og unge.

– Dette påvirker skoleprestasjoner i mange år. Det syns jeg det bør være større bevissthet på i skolen, for da kan man være mer på vakt når reaksjoner på det som har skjedd dukker opp igjen. For det gjør det som regel.

– Manglende og tilfeldig hjelp

Ifølge Burrell forteller familier om manglende og tilfeldig hjelp fra helsevesenet når familiemedlemmer dør av eksterne dødsårsaker som selvmord, ulykker og drap. Ofte er hjelpetilbudet avhengig av hvor de bor.

Hun sier at de etterlatte må bli tilbudt hjelp, fordi de ofte ikke orker å be om det selv. I tillegg må tilbudet gis hyppig og flere ganger, fordi de ikke alltid er klare til å få hjelp.

Burrell mener også at skolen og skolehelsetjenesten er et viktig sted å gi hjelp, fordi alle barn og unge er i skolevesenet.

– Den hjelpen de trenger, bør komme tidlig, og den bør vare lenge. Den bør være på flere arenaer, fordi vi ser problemer på flere arenaer. Så her trenger nok Norge et lite krafttak. Det å forebygge problemer for denne gruppa, vil jo spare oss for mange utfordringer framover, påpeker hun.

Vil vurdere saken

Maria Jahrmann Bjerke er statssekretær i Helsedepartementet. Hun sier at regjeringen har styrket kommunale psykiske helsetjenester.

Blant annet er det gitt over 1,3 milliarder kroner til helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kommunene.

– Vi vet likevel at flere etterlatte opplever det som for tilfeldig hva slags hjelp man får i etterkant av selvmord. Derfor vil vi vurdere om det skal utformes standardiserte oppfølgingsforløp for etterlatte ved selvmord, sier hun.