– Disse pengene betyr at vi kan komme i gang med arbeidet med et bygg som skal verne tungtvannskjelleren fra å bli ødelagt på ny. Nå har vi et helt ferdig tegneprogram til å bygge et helt nytt sikrings- og museumsbygg over resten av tungtvannskjelleren, sier en jublende glad Runar Lia ved Industriarbeidermuseet på Rjukan.
Det var klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) som kom med gladnyheten til Rjukan fredag.
– Jeg er veldig stolt og glad for at vi har klart å forankre denne viktige historien, og får muligheten til å formidle den videre fremover. Dette er et stort eventyr, sier Lia.
En viktig og spesiell historie
Historien om sprengingen natt til 27. februar 1943 er svært kjent den dag i dag, men ingen har siden operasjonen, dokumentert kjelleren, som raskt ble gjenoppbygget. I 1977 bestemte Norsk Hydro seg for å sprenge fabrikken etter at produksjonen hadde stått stille i seks år, og de fleste har trodd alt lå i ruiner siden den gang.
Gleden var derfor stor da det ble vedtatt at kjelleren skulle forsøkes oppgravd, og i begynnelsen av oktober 2017 ble tungtvannskjelleren funnet helt intakt.
– Hele fortellingen, både hvor sabotørene kom inn og hvordan eksplosjonen skjedde her vi står nå, er jo en heltehistorie vi kjenner fra tungtvannsaksjonen. Det motet og den viljestyrken som sto bak får vi oppleve her inne i kjelleren, sier Elvestuen.
Stor dag
Statsråden sier det er en viktig dag for Rjukan og Vemork at disse pengene kommer.
– Det er en viktig dag for Norge. Tungtvannskjelleren blir ett av de viktigste byggene vi har.
Han sier også at bygget skal fortelle en svært viktig historie til kommende generasjoner.
– Det skal fortelle den mest kjente historien om den meste kjente sabotasjeaksjonen under 2. verdenskrig. Bygget er også en viktig del av verdensarvområdet og den industrihistorien som er helt unik.