Forsker på om musikk kan bremse demens

Roy Frydenberg har vært drosjesjåfør nesten hele yrkeslivet. Med radioen som selskap mellom oppdragene. Han har sine favoritter. Åge Aleksandersen og Jahn Teigen. Han synger med dem.

Harald Berggreen tok noen pianotimer som ung. Det ble ikke noe særlig mer enn det. Nå har han satt seg bak keyboardet. Fingrene famler litt, men så er de i gang.

De tenker ikke på at noen forsker på om dette gjør dem bedre.

Det er tirsdag

Roy er ferdig på badet. Han har på favorittjakka og kona Kirsten har funnet fram bilnøklene. Det er hun som er sjåføren nå.

Det er bare tre minutter mellom huset og øvingslokalene. Likevel må de ha et stopp. På bensinstasjonen der han og drosja stoppet hver dag før. To kopper mokka, takk. Det må være mokka. Begge er til Roy. En i hver hånd.

Så er han klar for dagens øvelse. Han synger og spiller trommer. Litt som Phil Collins.

Kirsten kan dra hjem til noen timer for seg selv.

Noe som ikke stemmer

Roy er ikke helt sikker på hvor gammel han er. Han føler seg ung. Smetter inn noen gode kommentarer. Ler rått sjøl også. Kommer på at han er 56 år.

For fire år siden begynte kona så smått å mistenke at ikke alt var som det skulle. Han kunne ikke si hva klokka var. En dag husket han ikke pinkoden sin. Fikk ikke fylt diesel på drosja.

Sammen kjørte de tilbake til stasjonen. Nesten framme sa Roy: Jeg tror vi må fylle tanken.

Da kikket Kirsten på ham og stusset.

Så kom det flere episoder. Som at han pakket bare tjukke vinterklær med seg til sydenturen. Da skjønte hun at noe var helt galt.

Det ble raggsokker på Granka på den turen.

Forsker på The Mentes

Det er ikke lett å se hvem som er såkalt bruker og hvem som er på jobb når bandet med det kreative navnet øver. De synger og spiller sammen på Møteplassen i Sandefjord hver tirsdag. De er alle midt i livet.

«Når mørke no har senka seg ...» Roy er i sitt ess.

Det er en god stund siden de holdt konsert. Noen medlemmer har forsvunnet. Nye kommet til.

– Det føles som å sitte på en vogn der én og én faller av lasset, sier Harald Berggreen.

Han er nå den som har lengst fartstid i bandet.

Øvelsen ledes av musikkterapeut og doktorgradsstipendiat Kristi Stedje. For henne er dette fag. Men også mye latter og smil.

Forskningsprosjektet HOMESIDE har som mål å undersøke hvilken effekt musikk- og leseaktiviteter kan ha for hjemmeboende personer med demens og deres nærmeste.

Prosjektet støttes av EU og ledes fra Australia. Kristi Stedje jobber ved Norges musikkhøgskole og er Norges representant inn i dette.

De ønsker seg flere deltagere over hele landet.

De fleste demente bor nemlig hjemme og ikke på sykehjem. Livskvaliteten for både ektefelle og den demente skal undersøkes. Kanskje kan musikk og bøker hjelpe?

Haralds historie

Harald er 60 år nå. Men det begynte mye tidligere. Som tømrer jobbet han mye og selvstendig. Så begynte det å gå tregere. Han ble ikke ferdig i tide. Forstod ikke tegningene. Kollegaene stusset.

I 2014 kom beskjeden. Vaskulær demens. Han fikk for lite blod til hjernen. Ble trøtt og ukonsentrert.

Med sykdommen forsvant jobben og førerkortet. Men Harald husker godt. Det går bare litt tregt noen ganger.

Som dement har han lært seg å spille på ordentlig. Han synger også. Musikken gir ham mye glede. Roy er en ny venn. De utfyller hverandre. Roy med sin mørke, kraftige røst. Harald er tenor og øver på å «trøkke til litt mer», som Kristi ber om.

Hun sier at det er positivt å se at man kan lære seg noe nytt til tross for demens.

Nå håper de at forskningen skal vise at musikk kan bremse den negative utviklingen i hjernen. Og at parforholdet skal bli bedre. Det er ikke lett å ha en ektefelle som er dement.

Kalde fakta

Det finnes cirka 77 000 personer med demens i Norge nå. Man regner med at det tallet vil doble seg i løpet av noen år. Vi lever lenger, da øker sannsynligheten for demenssykdom.

Men ikke alt kan forklares med alder. Noen er bare så vidt over 30 år når det begynner å merkes. Flere er i 50-åra. I snitt tar det 6 år fra de første tegnene melder seg til man har en diagnose.

Demens er ikke én enkelt sykdom. Rundt 60 prosent får diagnosen Alzheimer. 20 prosent vaskulær demens. Det kan skyldes slag og høyt blodtrykk. For andre er det antagelig bare arvelig.

Man forsker på hva som kan forebygge demens. Livsstil kan ha noe å si. Folk med lav utdannelse rammes oftere enn de med lang utdannelse.

Geriater og psykiater Lara Hvidsten møter demente på poliklinikken ved Sykehuset i Vestfold. Hun sier at man kan behandle enkelte typer demens.

Hvis det oppdages tidlig nok.

Vitaminmangel og trykk i hjernen kan gi demens, men kan også stoppes før det får gjort for mye skade på hjernen.

For å bevare livskvaliteten, er det viktig å fortsette med de aktivitetene som gir glede og mestring. Å bruke hjernen, snakke, være sammen med folk, opprettholde hobbyene sine, være inkludert. Trening, musikk og kunst. Passivitet er det farligste.

Ofte trekker den demente seg unna. Det er flaut å vise fram at hjernen svikter.

Både pasienter, pårørende og leger tolker av og til begynnende demens som stress, depresjon eller at man bare er sliten, sier Hvidsten. Det er forståelig, for symptomene kan være helt like.

Hun ser at det kommer stadig flere unge demente til dem. Hun tror det skyldes en økende bevissthet i befolkningen.

Kirstens fritimer

Det bøtter ned regn over ender, svaner og Kirsten denne tirsdagen. Når Roy er levert, tar hun på seg utetøyet og passer på å få litt frisk luft.

Endene får gammelt brød. Nå må hun lade batteriene.

Når Roy er hjemme, krever han full oppmerksomhet. Ikke fordi han er så dårlig eller sur, men fordi han er så levende til stede i alt. Ringer hun en venninne, vil han gjerne være med i samtalen.

Hun ble anbefalt å fortelle nærmiljøet om Roys situasjon. På matbutikken, på den faste bensinstasjonen, den med to mokka. Da blir det mindre pinlig og folk forstår når ikke alt virker helt normalt.

– Du kan tro jeg stod lenge utenfor den matbutikken og mannet meg opp før jeg gikk inn.

Nå er hun glad for at folk vet.

Dagtilbudet i Sandefjord er hun strålende fornøyd med. Det gir dem et godt liv hjemme også. Gjør det enklere å takle alt som kommer.

Det er også forskerne i HOMESIDE opptatt av. At musikk og aktivitet kan gjøre livet enklere også for partneren. Etter tre måneder med musikk både hjemme og sammen med andre, skal hjernen sjekkes på nytt. De er spent på resultatet.

Kirsten og Roy møttes på en fest på 80-tallet og ble en familie.

Han er fortsatt mannen i hennes liv. Selv om han gradvis blir litt annerledes.