Etter flere innleggelser på barne- og ungdomspsykiatrisk akuttavdeling trengte Tuva et nytt sted å bo. Men å skaffe fosterhjem til tenåringer, er ikke alltid enkelt.
– Og hvem vil vel ha en 18-åring med ADHD?
– Jeg tenkte det var helt håpløst, at jeg ikke hadde noen fremtid og at alt kom til å gå rett i dass, forklarer Tuva.
Teamet rundt Tuva var enige om at hun ikke kunne bo hjemme. Men Tuva ville heller ikke bo hos fremmede mennesker i fosterhjem.
Det var bare et sted hun ville bo – hos miljøterapeuten Anette Svendsen, som ofte hadde vært kontakten til Tuva på jobb og vært der da hun trengte trøst.
Anette har ikke angret på at hun ble fostermor.
Foto: Tina Brock / NRKMåtte slutte i jobben
Anette var ikke klar over at Tuva hadde spurt barnevernet om å bo hos henne. Hun var skeptisk og sa først nei.
– Jeg ble tatt på senga da jeg fikk spørsmålet. Jeg ba aldri Tuva om å gjøre det. Men jeg hadde sikkert gjort det samme, hadde jeg vært i hennes situasjon, sier Anette.
I dagene etter at hun fikk spørsmålet, hadde hun vondt i både magen og hjertet.
– Til slutt ombestemte jeg meg.
Retningslinjene er klare på at man ikke skal involvere seg privat med pasienter.
Det var Anette klar over da hun tok det vanskelige valget. Likevel tok hun sjansen på å miste jobben.
Avdelingsleder Hege Frostad Dahle i kommunikasjonsavdelingen til Vestre Viken HF kan ikke uttale seg spesifikt om Anettes og Tuvas sak, men sier på generelt grunnlag at pasienter har krav på trygghet i behandlingssituasjoner.
– Det innebærer krav om at helsepersonell opptrer profesjonelt og at de evner å skille klart mellom profesjonelle og private relasjoner, sier Dahle.
Anette ble sagt opp på grunn av rolleblanding.
Vanskelig å skaffe nye fosterhjem til tenåringer
Å være fosterhjem for ungdom kan i perioder være krevende og det må nedlegges en stor innsats, forteller Solveig Morten Buraas. Hun er avdelingsleder i fosterhjemstjenesten Region Øst.
Solveig Morten Buraas sier mange kvier seg for å bli fosterhjem for tenåringer.
Foto: BufetatHun bekrefter at det kan være vanskelig å skaffe fosterhjem til tenåringer.
– Mange kvier seg for å ta imot tenåringer fordi de tror at de har opplevd mye vanskelig og vondt gjennom oppveksten, og at de kan ha en adferd som er vanskelig å håndtere.
Men virkeligheten er en annen, understreker Buraas.
– De færreste ungdommer som flytter i fosterhjem er kriminelle, rusavhengige eller utagerende. Det er viktig å huske på at uttrykket ungdommen har kan handle om frykt og lav selvfølelse, sier hun.
Setter grenser
Men Anette og Tuva er likevel ikke i tvil om at dette var riktig valg for dem.
– Anette var den eneste som kom inn på meg. Jeg ville ikke havne i fosterhjem hos noen jeg ikke kjente, det har jeg gjort før. Det er ikke kult. Man vet aldri om man passer inn og om det er bra folk, forklarer Tuva.
Anette Svendsen tar med seg Tuva på tur i skogen.
Foto: Tina Brock / NRKAnette jobber mye med å sette grenser, lage avtaler og holde avtaler. Men viktigst av alt: At Tuva skal føle seg trygg.
– Jeg vil hun skal vite at hun ikke må flytte noe mer, sier Anette og kikker bort på fosterdattera.
– Hvordan er det å bo hos Anette, da?
– Jeg trives veldig med det. Jeg angrer ikke på at jeg spurte. Jeg har sagt til Anette at jeg skal bo hos henne til jeg blir 35, spøker Tuva.
